Terapihunder, mindfulness og boller

Reading Time: 7 minutes

Forrige torsdag var det Verdensdagen for psykisk helse, og BI stilte forberedt. Studentene kunne benytte seg av diverse tilbud, som terapihunder, mindfulness-kurs, og lassevis med gratis boller. Inside har snakket med et utvalg elever på skolen om mental helse, og dekket noen av aktivitetene som foregikk på skolen i løpet av dagen.

Terapihunder på SBIO

Initiativet Dyrebar Omsorg ble startet av en hundetrener og spesialpedagog, Line Sandstedt, og etolog, Christine Olsen. Da SBIO spurte dem om å stille på BI med noen av terapihundene aksepterte de gladelig. Terapihundene skal redusere stress hvis man koser med dem, og Insides reporter merket formelig at stresset smeltet bort da hun fikk et par etterlengtede øyeblikk med den sibirske huskyen Tuna. Eier Ann-Jonette Friberg har blitt møtt med hjertelige reaksjoner fra elevene, og Tuna, som er glad i både boller og oppmerksomhet, ser også fornøyd ut. Ann-Jonette ble inspirert til å begynne med hundeterapi etter at hun så effekten av å ta med hunden sin på hjemmet for funksjonshemmede der hun jobbet, og har selv sett de positive effektene av å kose med hunder for å få avbrekk fra en intensiv periode.

Ann-Jonette og huskyen Tuna
Alle hunder som brukes i DAI (dyreassisterte intervensjoner) er grundig testet, og eier/fører har opplæring og utdanning innen emnet.

Kan komme tilbake

Målet med besøket er å skape oppmerksomhet rundt psykisk helse, og Dyrebar Omsorg har mottoet «Gi tid». Ann-Jonette snakker om hvor viktig det er å stoppe opp og spørre hvordan det går med de man ser hver dag. I tillegg nærmer det seg november, og Dyrebar Omsorg har et håp om å roe eksamensnervene til BI-elevene. Spørsmålet på alles lepper er om, og når, terapihundene kommer tilbake. Hedda Marie Bakken, informasjonsansvarlig i SBIO-ledelsen, kunne før arrangementet bekrefte at hvis det gikk bra, er det kanskje noe de tar opp igjen nærmere eksamensperioden. Dyrebar Omsorg sier at de gjerne kommer tilbake hvis de blir invitert, og da kanskje med et mer strukturert opplegg med flere hunder og mindre grupper, så man bedre får kjent på roen.

Fire på BI om psykisk helse

Maria (22, nettopp fullført bachelor), Håkon (21, 1. klasse), Sania (20, 1. klasse), Erik (26, 2. klasse)

Er det tabu å si at man sliter psykisk i ditt miljø?

Maria: Nei. Mitt miljø er veldig åpent, så hvis noen av oss sliter, har vi stor forståelse for det, og prøver å hjelpe hverandre.

Håkon: I mitt miljø har vi en god åpen dialog om hvordan vi har det, problemer og uenigheter. En del av å være en god venn er å støtte dine venner uansett. Er problemene psykiske er det selvfølgelig mer vrient å komme frem med problemet, da det kan være usikkerhet om det er noe spesifikt som feiler en, eller om det er en periode man føler seg nedfor. Men jeg mener at det varierer fra person til person – noen er rett frem om problemene, andre er litt tilbaketrukne.

Sania: Om det er tabu eller ikke varierer jo veldig. Jeg er i en åpen gjeng hvor jeg har noen å snakke med hvis ting er tøft og vanskelig. Å selvdiagnosere er skummelt, så jeg ville ikke sagt at jeg var psykisk syk, men jeg ville sagt at jeg går gjennom en tung og hard periode nå som påvirker hverdagen min. Etter min mening er alle følelser midlertidige, og ting blir bedre med tiden. Det hjelper å snakke om det.

Erik: Ja, det vil jeg påstå. Dette er noe jeg tror er tabu i veldig mange miljøer, kanskje spesielt blant menn, ut ifra min personlige oppfatning.

Synes du det er greit å ta fri fra jobb fordi man føler seg psykisk dårlig?

Maria: Ja, til en viss grad. Det avhenger av hvor sterkt påvirka du er, men hvis du sliter veldig med at du føler at du blir utbrent og det er en risiko for at du utvikler alvorlig angst eller depresjon, så synes jeg absolutt det skal være mulighet for å gjøre det.

Håkon: Jeg mener det er greit å ta seg fri ifra jobb om man føler seg psykisk dårlig, men om det blir et gjennomgående problem ville jeg kanskje spurt om tilrettelagt arbeidstid og arbeidsoppgaver for å kunne komme seg på jobb så ofte man kan.

Hvorfor tror du man snakker mer om psykisk helse nå enn det man gjorde før?

Maria: Jeg tror sosiale medier har en stor påvirkning på det fordi sosiale media også kan bidra til å trigge psykisk problemer, men det har også gjort at det blir mer åpenhet rundt det.

Håkon: Jeg tror man snakker mer om det nå for tiden fordi det er et større fokus på sånne type problemer nå for tiden. Tror også det er flere som føler de sliter med ting fordi vi blir eksponert for alle mulig ting. Supermodeller, kroppspress, og så videre. Det er også lettere å se alle de perfekte personene, eller de som prøver å fremstå perfekte. Folk blir påvirket av at de selv kanskje ikke har den perfekte livsstilen. Jeg tror også det har litt med at vi må tåle litt mer, og huske på at det er lov til å være lei seg og nedfor innimellom. Den aktive eksponeringen gjør også at man kommer over alternative eksponeringer som reklamer for alle kroppstyper, instagramkontoer som legger ut bilder av seg selv med masse kviser og andre problem, for å normalisere det som egentlig er normalt.

Sania: Jeg tror man snakker om det på en annen måte; før så var det gjerne forfattere som skrev om sine tanker og følelser som folket da kunne kjenne seg igjen i, og behovet for å snakke om hva som var vanskelig eller hva som plagde dem var liksom ikke så stort fordi man kunne relatere mer til bøkene. I tillegg til at jeg tror at samfunnet før forventet at alle skulle være like sauer, og like sauer har ikke problemer. Jeg tror at mennesker har blitt mer bevisste på sin mentale helse med tiden. Det at enkelte har gått ut og fortalt hva de har følt på, har åpnet for at andre kan relatere seg til dem og ikke føle seg så alene og ensom lenger, eller føle at noe er galt med dem.

Erik: Jeg tror psykisk helse blir snakket mer og mer om nettopp fordi vi blir mer eksponert for at det faktisk er et reelt problem mange sliter med, og synergieffektene som kommer av ny forskning på området, mer eksponering i media, og mer åpenhet i samfunnet generelt rundt det gjør det enklere å snakke om. Det har seg faktisk slik at 30-50% av hele befolkningen har minst én psykisk lidelse.

Hvis du på magisk vis kunne endre noe med verdenen som unge må forholde seg til i dag, hva ville det vært?

Maria: Det er vel egentlig begrensning av sosiale media, det burde være flere retningslinjer på hvordan det skal brukes, slik at det ikke brukes til negative ting.

Håkon: Jeg ville plantet inn en funksjon eller tvungen tanke om at du må være fornøyd med den du er uansett hvordan du ser ut eller hvor du kommer fra. Ikke føle seg dårlig om seg selv og utseendet sitt, eller sin økonomiske bakgrunn, for eksempel.

Sania: Jeg tror faktisk at jeg ville ha endret måten ungdommen og egentlig generelt mennesker ser på seg selv, det er så mange rammer og retningslinjer på hvordan man skal være og se ut så eventuelt fjerne den stigmatiseringen, på lik linje med janteloven. Jeg tror ungdommen har godt av å ha mye selvtilitt og gjerne mer enn mye.

Erik: Hvis jeg på magisk vis kunne endre noe i verden som unge mennesker må forholde seg til i dag, så er det rett og slett klimakrisen. Jeg tror faktisk klimakrisen og psykisk helse kan kobles opp mot hverandre, ettersom angst er en psykisk lidelse, og jeg er rimelig sikker på at klimakrisen muligens vil øke antall tilfeller av personer som lider av angst, et tall som allerede er oppe på 20-25% av befolkningen i løpet av livet, og 10% som lever med angst til enhver tid.

Tror du Edvard Munch var psykisk syk da han malte Skriket?

Maria: Det virker sånn. Det ser ut som det er mye frustrasjon i bildene hans.

Håkon: Jeg tror ikke han var syk, men jeg tror han hadde hatt en gjennomgående negativ tankegang som gjorde at han ville få utspill i noen av sine tanker igjennom maleriet sitt. Følelser er svært viktig for å lage god kunst, og en god kunstner som han vet å bruke det til noe.

Sania: Ja, jeg tror faktisk han var det og at han uttrykte hva han følte og tenkte via kunsten sin. Det er kanskje derfor kunsten hans er så dystopisk framstilt.

Erik: Nei, har ingen forutsetning for å si hvorvidt en kunstner var psykisk syk på bakgrunn av motivet han malte.

Fem råd for bedre psykisk helse

Helsedirektoratet i Norge har utarbeidet fem råd som skal bidra til en bedre psykisk helse. Det er ikke en magisk formel, men det er bedre enn ingenting. Det første rådet lyder: knytt bånd. Det oppfordres til å ringe i stedet for å sende SMS, eller ta kontakt med noen du ikke har sett på lenge.

Husk at du har så mye å vinne, og så lite å tape. Det andre rådet handler om viktigheten av å holde hodet og kropp i aktivitet – utendørsaktiviteter har positiv virkning på både livskvalitet og søvn, og trening gir deg endorfiner og du sover bedre, dessuten er det vanskelig å tenke på så mye annet mens du prøver å benke 100 kilo. Man trenger ikke være proff for å merke helsefordelene, og det er viktig å ikke sammenligne seg selv med andre. Råd nummer tre er at man skal fortsette å lære, utfordre hjernen, unn deg selv mestringsfølelse i hverdagen.

Lær deg Rubiks kube, prøv en ny idrett, les en russisk klassiker; du vet aldri hva som blir din nye lidenskap. Det fjerde rådet har en meditativ klang: du skal være oppmerksom.

Helsedirektoratet anbefaler deg å være til stede i kroppen din, og å kjenne etter hvordan bakken egentlig føles under føttene, hvordan dagens første kaffe smaker; vi blir rådet til å reflektere et par sekunder lenger over tingene vi vanligvis tar for gitt. Sist men ikke minst, anbefaler Direktoratet å gi til andre.

Et smil eller en hjelpende hånd med noe praktisk kan være nok, og slike «random acts of kindness» kan gjøre både mottakeren og avsenderens dag adskillig mye bedre.

No Comments Yet

Leave a Reply

Your email address will not be published.