Økonomi
Statsbudsjettet 2018:statsbudsjettet, fra Canva

Statsbudsjettet 2018:

Den 12. oktober la Siv Jensen frem forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2018. Er regjeringen på riktig vei mot en mer bærekraftig velferdsstat?.

Økonomi


18.10.2017 kl: 20:55


Skrevet av: Sondre Elstad

Den 12. oktober la Siv Jensen frem forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2018. Ifølge regjeringen selv er dette et ”nøytralt” budsjett, et budsjett som skal bidra til en bærekraftig økonomisk utvikling. Målet er blant annet å legge seg på en linje der det blir mer lønnsomt å jobbe. Samtidig som regjeringen holder seg innenfor den nye handlingsregelen for oljepengebruk på 3%, bør man spørre seg om ikke 2,9% er litt i meste laget.

Regjeringen foreslår flere endringer i skatter, avgifter og offentlige inngrep som kommer til å påvirke lommeboka vår neste år. To av disse tiltakene er å redusere inntektsskatten og selskapsskatten fra 24 % til 23%. Folk får beholde mer av sin egen verdiskaping og dette kan bidra til økt forbruk og at bedriftene investerer mer i årene som kommer. Samlet sett er alle skatte- og avgiftslettelsene i årets budsjett beregnet til om lag 3 milliarder kroner. Det er vanskelig å si hvor mye disse lettelsene alene kommer til å stimulere norsk økonomi, men kombinert med andre typer tiltak kan dette bidra til å styrke den økonomiske veksten fremover.

En reduksjon av skattetrykket er ikke det eneste tiltaket regjeringen foreslår. Statsminister Erna Solberg (H) har lenge uttrykt at hun ønsker å gjøre det mer lønnsomt og jobbe.

”Nå må folk som kan jobbe, jobbe i dette landet, hvis vi skal ha et samfunn som kan bære velferdskostnadene framover. Bærekraftig velferd dreier seg om at folk jobber.” Erna Solberg

Et av tiltakene regjeringen foreslår på denne fronten er å endre kvalifiseringsordningen til dagpenger. Tidligere var det slik at måtte ha tjent minst 1 G i siste opptjeningsår, eller minst 3 G fordelt på de tre siste år. Regjeringen foreslår nå å fjerne den siste muligheten, slik at man må ha tjent minst 1 G i siste opptjeningsår for å kunne få dagpenger. Dette innebærer en innsparing på rundt regnet 300 millioner kroner neste år. Dette er en fin måte for Regjeringen å kutte i offentlig utgifter, fordi dette gir folk et insentiv til å trappe opp jobbsøkerinnsatsen. Å redusere arbeidsledigheten er helt nødvendig om vi skal klare å finansiere velferdsstaten fremover. Dette er helt i tråd med antydningene i Perspektivmeldingen (2017).

”Vi kommer til å ligne litt mer på andre land når det gjelder å måtte prioritere litt tydeligere når vi lager statsbudsjett. Det har vi ikke vondt av,” oppsummerer Siv Jensen statsbudsjettet til E24.

Dette er det ingen tvil om. Politikerne må prioritere tøffere i årene som kommer. Noe av fundamentet i den motkonjunkturpolitikken vi fører, er at vi i gode tider bruker relativt lite penger. I gode tider, må Regjeringen kutte i offentlige utgifter for at velferdsstaten skal kunne være bærekraftig. Når man leser Statsbudsjettet er det tydelig at Regjeringen har opptrappet forventningene til norsk økonomi. Man regner med en vekst på 2,5-2,6% de to neste årene. De økte vekstforventningene skyldes blant annet oppgang i inntektene fra olje- og gassnæringen, samt lavere arbeidsledighet. På bakgrunn av dette legger Regjeringen opp til det som jeg ser på som en høy oljepengebruk.

I 2017 ble den beryktede handlingsregelen for bruk av oljepenger senket fra 4 % til 3 %. I sitt budsjettforslag for 2018 ligger Regjeringen innenfor denne, men man legger seg helt i øvre sjiktet. Regjeringen legger opp til en oljepengebruk på 2,9% (ca. 231 milliarder kroner). Budsjettimpulsen måler endring i oljepengebruk som andel av BNP for Fastlands-Norge, og denne er oppgitt 0,1%. Det kan godt tenkes at dette er et fint nivå å ligge på for i år, med tanke på at norsk økonomi ikke er fullstendig friskmeldt ennå. Men jeg er en av de som mener at staten i enda større grad bør begrense sin oljepengebruk.

Det kan være politisk krevende å gjennomføre kutt i offentlig sektor. Men jeg vil bruke et sitat fra filmen The Iron Lady (hvor Meryl Streep portretterer Margaret Thatcher): “The medicine is harsh, but the patient requires it in order to live. Should we withhold the medicine? No!” Perspektivmeldingen peker på flere utfordringer for norsk økonomi fremover. Vi må effektivisere offentlig sektor, vi må gjøre velferdsordningene bærekraftige og vi må skape ny økonomisk vekst. Jeg mener at forslaget til statsbudsjett tar opp i seg noen av disse utfordringene, samtidig som innsatsen må styrkes på andre områder. Alt i alt vil jeg si at man er på rett vei, men vi må videre.


Delta i debatten





Stiftet i 1966 av Einar Corneliussen. INSIDE er en studentavis for og av studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen eies av SBIO. INSIDE har en egen administrasjon og redaksjon, uavhengig av eier.

Ansvarlig redaktør

Audun Foyn

Daglig leder

Audun Foyn

Frontsjef

-

Post- og besøksadresse:

Nydalsveien 37
0484 Oslo
Org.nr: 990 691 843

Annonsering
Ledige stillinger

Tips oss

post@inside24.no

Innlegg

debatt@inside24.no



INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Avisen har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Studentavisen Inside as.