Debatt
Norsk næringsliv har godt av utvekslingsstudenterDet er ingen ulempe å ha et utenlandsopphold på CVen. Illustrasjonsfoto: Jirka Matousek/Flickr

Norsk næringsliv har godt av utvekslingsstudenter

Mennesker har i alle år hatt en trang til å utforske nye landområder og ta med seg noe hjem.

Debatt


09.04.2014 kl: 13:39


Det å utveksle varer, personer og kunnskap på tvers av landegrenser er ikke et fenomen av det 21. århundre. Tvert imot har mennesker i alle år hatt en trangt til å utforske nye landområder og ta med seg noe hjem. I motsetning til tidligere har dette nå blitt en nødvendighet, framfor en forlystelse. Stadig flere stater deltar nå i ulike varianter for handelsavtaler. Det gir den unge generasjonen et ansvar for å tilegne seg en ny form for kunnskap. Jeg tar derfor til orde for at flere studenter skal studere i utlandet.

Globaliseringen går i et stadig raskere tempo. Da mer effektive kommunikasjonsmidler ble introdusert på 1980-tallet, ble det også mye enklere å samarbeide på tvers av landegrenser. Informasjon som det tidligere tok noen dager å sende, blir nå overført med lysets hastighet til andre siden av jordkloden på et blunk. Krydder fra India er ikke lenger en spesialitet, men en selvfølgelighet på mange nordmenns middagsbord.

Åtte av de ti landene vi importerer mest varer fra ligger i Europa. De samme gjelder for de ti største landene vi eksporterer varer til. Omtrent 75 prosent av all vår handel skjer med EU-land. For studenter betyr det at kontakt med kontinentet kan gi en spennende karriere innenfor de fleste bransjer. Dette krever imidlertid en forståelse for hva de ulike kulturene krever, for eksempel innen måten å drive forretning på. Det landet vi handler nest mest med er Tyskland. Derfor er det noe underlig at vi nå ser en dramatisk nedgang i antall studenter som velger å ta en hel grad i Tyskland. Man blir dessverre ikke godt nok kjent med tysk kultur av å ha tatt Kiel-fergen tur-retur et par ganger.

Europa er et kontinent med flere av verdens beste universiteter innen flere fagdisipliner. Mange av de europeiske landene leder an i utviklingen av ny teknologi, ideer og kunnskap. Førstehånds kjennskap til dette gir verdifull erfaring på arbeidsmarkedet hjemme i Norge. Flere interesseorganisasjoner, deriblant NHO, har påpekt hvor viktig språk-og kulturforståelse er for norsk næringsliv. Denne forståelsen må kombineres med faglig kunnskap og dette kan en student kun tilegne seg gjennom studier i utlandet. I møte med utenlandske bedrifter kan feil etikette utgjøre forskjellen på om man undertegner en kontrakt eller ikke.

Endring i kurs
Statistikk viser at studenter med en grad fra utlandet bruker lenger tid på å finne relevant jobb når de returnerer. De fleste studenter som kommer hjem etter endte utenlandsstudier, har ikke det samme nettverk som andre. Sannsynligvis legger det en demper på reiselysten hos flere potensielle utenlandsstudenter. Her har norske bedrifter en jobb å gjøre med å rekruttere bredere og utenfor nettverkene sine.

Enkelte argumenterer for at det er dårlig bruk av skattepenger å sende studenter til utlandet når de kan ta tilsvarende utdanning i Norge. Det mener jeg er feil. Å gjøre det gunstig for studenter å reise til utlandet er en investering som norsk økonomi vil tjene på i lengden. Dette vil flere sektorer nyte godt av, for eksempel i form av nytenkning og tilpasning til et globalisert marked.
Regjeringen og kunnskapsministeren har også et særlig ansvar for å legge til rette for at de som ønsker å ta utdanning utenfor Norges grenser skal ha lik mulighet til det. Med dagens ordning har en bachelorstudent med utdanning fra utlandet 48 prosent mer i gjeld enn en student som har tatt tilsvarende utdanning i Norge. Dette bidrar til å skape et skille mellom de som har økonomiske forutsetninger til å dra ut og de som ikke har det. Slik ivaretas ikke intensjonen i etableringen av Lånekassen, nemlig at alle skal ha lik tilgang til utdanning.

Den tredje parten i dette er studentene. Når bedre ordninger kommer på plass, må også flere elever ta steget ut i verden. Utenlandsstudier fører både til personlig utvikling og det å bringe nye ideer, kunnskap og forståelse til Norge, noe både studentene og norsk næringsliv har godt av. Norges konkurransefortrinn er kunnskap. Kunnskap er en innsatsfaktor som må utvikles kontinuerlig for ikke å bli utdatert.

Nikolai Fjågesund er leder i Europeisk Ungdom


Delta i debatten





Stiftet i 1966 av Einar Corneliussen. INSIDE er en studentavis for og av studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen eies av SBIO. INSIDE har en egen administrasjon og redaksjon, uavhengig av eier.

Ansvarlig redaktør

Audun Foyn

Daglig leder

Audun Foyn

Frontsjef

-

Post- og besøksadresse:

Nydalsveien 37
0484 Oslo
Org.nr: 990 691 843

Annonsering
Ledige stillinger

Tips oss

post@inside24.no

Innlegg

debatt@inside24.no



INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Avisen har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Studentavisen Inside as.