Kronikk
Livet utenfor verdens beste landIllustrsasjonsfoto.

Livet utenfor verdens beste land

«Det er trygt og enkelt å være hjemme, men du gjør deg selv en bjørnetjeneste hvis du ikke hopper på muligheten»

Kronikk


18.03.2014 kl: 7:12


Om ikke lenge presenteres UNDPs Human Development Report for 2014 med rankinglisten over verdens mest utviklede land. Setter du pengene på at Norge vil toppe listen kan du ikke regne med den store gevinsten – bortsett fra da islendinger på økonomisk bloddoping tilsnek seg førsteplassen i 2005 har Norge toppet listen hvert år siden årtusenskiftet. At Norge etter anerkjente og relativt objektive målestokker i følge FN totalt sett er «verdens beste land», betyr det ikke at en tur ut er verdiløs. Tvert i mot.

Andre land og andre samfunn gjør ting annerledes enn oss. Til tross for at vi er «verdens beste» og «verdens rikeste» land er vi langt fra perfekte. Heldigvis. Det er mulig å organisere velferdsstaten på en annen måte. Det er mulig å bo mange mennesker tett sammen med en annen by- og distriktspolitikk enn den vi har hjemme. Å reise ut for å studere handler ikke bare om å sitte på en annen lesesal og høre andre professorer forelese over samme pensum på et annet språk. Det handler om å få tilgang på et nytt perspektiv, på en annen måte å forstå verden på.

Veldig mye av det vi tar for gitt i Norge forstås på andre måter når du kommer ut. Forsøk å diskutere økonomi og statens rolle i Frankrike, og du vil møte en ganske annen holdning der enn du gjør her hjemme eller i anglosaksiske land. Tror du velferdsstat, syv-og-en-halv times arbeidsdag og hjem halv fire for å hente i barnehagen er hugget i stein? Dra på utveksling til Japan eller Sør-Korea og møt en annen holdning.

Men å dra på utveksling handler ikke bare om å bli kjent med landet du reiser til. Det handler også om å se ditt eget. Bor du et halvt år, et år, to år, tre år, fem år i et annet land vil du også se Norge med nye øyne. Du vil sannsynligvis se hvor mye som fungerer utrolig bra. Det er en grunn til at vi topper UNDP-rankingen år etter år. Men du vil også se alt som kan gjøre annerledes, kanskje til-og-med bedre, enn slik vi gjør det.

Hvorfor skal jeg dra på utveksling?

Det store flertallet av norske studenter studerer primært i Norge. 93 prosent tar graden sin ved et norsk lærested. Til sammenligning studerte rundt en tredjedel av alle norske studenter i utlandet på 1950-tallet. At Norge i dag, i motsetning til på 1950-tallet, har kapasitet til over 200.000 hjemmeværende studenter er imidlertid et dårlig argument for ikke å dra ut.

Så hvorfor skal du dra på utveksling? To korte svar: Fordi du er student og fordi du kan.
Ingen studiesteder, ei heller norske, er så gode og mangfoldige at et utenlandsopphold, noen måneder med andre medstudenter og andre forelesere, med andre kafésamtaler, med en annen kultur i et annet samfunn med andre problemstillinger, ikke er en berikelse. Tilbringer du hele første halvdel av tjueårene i Nydalen eller på Blindern vil du kjenne stedet og kodene ut og inn, men du lærer lite om livet på innsiden av Ring 2 og utenfor Ring 3, hvor du sannsynligvis vil befinne deg mesteparten av tiden etter studiene.

Norges deltakelse i EU-programmer som Erasmus+ og Horizon2020 gjør at både studenter og forskere har en åpen dør til Europas hundrevis av universiteter og høgskoler for kortere og lengere opphold. Samtidig har norske studiesteder ofte en plettfora av utvekslingsavtaler utenom Erasmus-paraplyen.

Det er trygt og enkelt å være hjemme, men du gjør deg selv en bjørnetjeneste hvis du ikke hopper på muligheten. Dette fører meg til det andre svaret – fordi du kan. Studietiden er de beste årene i livet ditt. Bare spør alle over 30. Du er ung, du har reist hjemmefra, du har få eller ingen virkelige forpliktelser og verden ligger for dine føtter. Det er nå du har muligheten. Det er nå du virkelig kan reise og se verden. Det er nå du uten problemer kan tilbringe et eller to semestre i et annet land uten å måtte sette livet på pause eller røske opp hele tilværelsen med roten.

Norge har verdens mest generøse studiefinansieringssystem. Uten tvil. Den er ikke perfekt og den er ikke god nok satt opp mot de målene vi som samfunn har satt for studentene, men den er samtidig best i verden. Tar du et semester utenfor Norge oppleves den enda mer generøs.

Hva med de som vil andre veien?

Tankegangen bak utvekslingsavtaler er at når én student reiser ut skal en annen reise inn. Så også her hjemme. Vi trenger flere studenter, fra Spania, fra Ungarn, fra Kina, fra Brasil og fra USA, som velger å ta et semester eller to her. Vi trenger studenter ved våre hjemlige læresteder som ikke har vokst opp med langrenn på TV og tanken på at det er typisk norsk å være god. Vi trenger studenter som ikke tar alt det vi tar for en gudegitt samfunnsorden som en selvfølgelighet og som kan stille de uventede spørsmålene med annerledes premiss på forelesningene. Samtidig kan utvekslingsstudenter i Norge forhåpentligvis lære et og annet om hvorfor Norge år etter år havner på toppen av UNDPs liste og ta noe av det med seg hjem igjen.

40 år har gått siden statsminister Korvald sa at «Norge er et lite land i verden». Til tross for at 40 år med velstandsvekst har plassert oss på toppen av UNDPs liste er vi fortsatt et lite land i verden. 93 prosent av norske studenter studerer hjemme. 99 prosent av verdens befolkning bor der ute. Er det ikke på tide å dra ut og bli bedre kjent med dem?


Delta i debatten





Stiftet i 1966 av Einar Corneliussen. INSIDE er en studentavis for og av studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen eies av SBIO. INSIDE har en egen administrasjon og redaksjon, uavhengig av eier.

Ansvarlig redaktør

Lars Volden

Daglig leder

Daniel S. Zuniga

Frontsjef

-

Post- og besøksadresse:

Nydalsveien 37
0484 Oslo
Org.nr: 990 691 843

Annonsering
Ledige stillinger

Tips oss

post@inside24.no

Innlegg

debatt@inside24.no



INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Avisen har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Studentavisen Inside as.