Nyheter
La oss ta vare på det internasjonale internettinternett

La oss ta vare på det internasjonale internett

Stadig flere land setter begrensinger på bruken av Internett. Er det som en gang satte opp farten på globaliseringen og den teknologiske utviklingen på vei til å bli overregulert av land som frykter hva tilgang på informasjon kan føre til?

Nyheter


25.08.2017 kl: 8:47


Takk til Sondre Elstad for innsending av artikkelen.

IT er kommet for å bli. Det har blitt en stadig større del av vår hverdag, og jeg ser frem til å følge den teknologiske utvikling videre. Jeg er teknologioptimist – jeg tror at teknologiske løsninger kan være uvurderlige verktøy for å løse noen av vår tids største utfordringer. Vi plikter å ha et reflektert forhold til hvordan teknologien påvirker våre liv, men jeg tror det er store velferdsgevinster knyttet til å omfavne morgendagen. I den senere tid har vi imidlertid opplevd at flere land innfører strengere regulering av internettplattformer. I Storbritannia ønsker man å blokkere ekstremistisk innhold og propaganda på sine plattformer. Fra 1. oktober kommer Tyskland til å kreve at sosiale medier fjerner hatske ytringer innen 24 timer. Gjør man ikke dette, får man en bot på opptil 50 millioner euro. Kina vil fjerne Apple VPN fra sin lokale Apple stores. VPN gjør det mulig å omgå den kinesiske sensuren. Jeg argumenterer ikke for å fjerne alle regler. Vi må ha lovregulering av disse forhold. Mitt poeng er simpelthen at vi må tydelige på hva vi tolererer og vi må balansere ytringsfrihet og hensyn til enkeltindividets privatliv – også på internett. Dette er tematikk vi allerede har debattert i flere år. Jeg taler for internasjonalt samarbeid på dette området.

Da internett ble lansert i slutten av 90-årene, så man på dette som en naturlig del av globaliseringen. Det fantes ikke landegrenser i cyberspace. Dette fenomenet har bidratt til økt korrespondanse på tvers av landegrenser. Det har også bidratt til å senke transaksjonskostnadene og bidra til internasjonale markeder. Det er idag enklere å kjøpe varer og tjenester fra utlandet. Vi har fått tilgang på en enorm kunnskapsbase. Uttrykket “verden er liten” har fått nytt innhold. Den økte regulering vi idag støter på i flere nasjoner er dessverre iferd med å endre på dette.

Demokrati og rettsikkerhet

Data er en råvare. Men det er en råvare som sier noe om enkeltindivider, og da følger det mange etiske dilemmaer ved bruk av denne råvaren. Vi må ha hensiktsmessige og kloke regler om hvorledes denne råvaren skal brukes. Vi må ha en demokratisk kontroll over slike data for å sikre enkeltindividets suverenitet. Dette ansvaret må nasjonale myndigheter ta innover seg. I de senere år har det vokst frem regelverk knyttet til datalokalisering og hvem som kan bruke dataene. Russland og Kina krever at data om innbyggerne skal lagres innenfor deres grenser. Slike datalokaliseringsregler er et voksende problem også i demokratiske land. Enkelte land forsøker å implementere regelverk som gjelder også utenfor deres jurisdiksjon. Samtidig som vi anerkjenner behovet for regulering, skal vi ikke glemme betydningen av å ha disse dataene tilgjengelig. Verdien av de datasett vi har og som vi kommer til å få i løpet av tiden fremover, er formidabel. Disse dataene kan, og må, brukes til å løse problemer på områder som helse og klima.

Forutsigbarhet er viktig

Det er ingen tvil om at bedrifter som Alphabet (moderselskapet til Google), Amazon, Facebook, Microsoft og Apple har meget stor makt. I lys av dette må vi erkjenne behovet for regler som gjør konkurransen i disse markedene så god som mulig. Dette vil gjøre det enklere for de små gründerne å komme med sine innovative produkter. Vi må ha klare og tydelige regler på områder som skatt og personvern, m.v. Man må også legge til rette for forskning og utvikling. Dette er viktig for å legge til rette for teknologisk utvikling, hvilket er avgjørende for langsiktig økonomisk vekst.
Det er viktig at de reglene man innfører er konsistente og forutsigbare. Jeg tror at dersom man samarbeider internasjonalt om spørsmål knyttet til datavern, datalokalisering, ytringsfrihet og demokratisk åpenhet, vil det være enklere å holde landegrensene i cyberspace nede. Flere av bedriftene på dette feltet opererer globalt. Når hvert enkelt land skal ha sine egne lover og regler, skaper dette store kostnader i form av byråkrati og oppfølging av ulike lovverk. Dette er penger som kunne ha vært brukt på en helt annen måte.

Det har vært en diskusjon knyttet til såkalt Corporate Social Responsibility (CSR) – som på godt norsk betyr at bedrifter bør ta et samfunnsansvar. Flere av de ovennevnte selskapene tar samfunnsnyttige initiativ. Googles “Growth Engine for Europe” har som mål setning å hjelpe små bedrifter med å forbedre sine digitale ferdigheter. Facebooks “Journalism Project” tar opp kampen mot fake news. Sist oktober publiserte Microsoft en bok som inneholder en liste med mange utdypede forslag til politiske tiltak man kan gjennomføre – tiltak som omhandler alt fra det å beskytte individet til det å bekjempe cyberkriminalitet. Disse store bedriftene besitter meget viktig kompetanse som vi i verden i dag kan dra meget stor nytte av. Jeg vil på det sterkeste anbefale politiske myndigheter til å samarbeide med slike bedrifter om viktige samfunnsmål. La oss ta i bruk alle gode krefter.

Konklusjon

Det at enkelte land forsøker å regulere forhold utenfor sine landegrenser, men som vedrører sine egne innbyggere, kan tyde på et behov for internasjonale avtaler. Samtidig kan det være krevende å få unison oppslutning om slike avtaler, bl.a. som følger av enkelte staters ønske om sensur. Som tidligere hevdet mener jeg at internasjonalt samarbeid vil være en forutsigbar og god løsning. Særlig for de små bedriftene, som ikke har så store ressurser til å sette seg inn i forskjellige lovverk, vil dette kunne ha meget stor betydning. Internett er og skal være internasjonalt, og da mener jeg at internasjonalt samarbeid er en forutsetning. Dersom vi reproduserer landegrenesr inne i cyberspace, kn dette legge en demper på den økonomiske veksten. Det kan gjøre det vanskeligere å løse noen av de enorme utfordringene vi må løse i årene som kommer. Sist, men ikke minst, kan det korrumpere våre muligheter til å leve våre liv som verdensborgere. La oss ta vare på det internasjonale internett.


Delta i debatten





Stiftet i 1966 av Einar Corneliussen. INSIDE er en studentavis for og av studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen eies av SBIO. INSIDE har en egen administrasjon og redaksjon, uavhengig av eier.

Ansvarlig redaktør

Audun Foyn

Daglig leder

Audun Foyn

Frontsjef

-

Post- og besøksadresse:

Nydalsveien 37
0484 Oslo
Org.nr: 990 691 843

Annonsering
Ledige stillinger

Tips oss

post@inside24.no

Innlegg

debatt@inside24.no



INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Avisen har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Studentavisen Inside as.