Kommentar
Kan vi bruke spillteori for å få høyere studiestøtte og flere studentboliger?Fra: Canva.com

Kan vi bruke spillteori for å få høyere studiestøtte og flere studentboliger?

Hvis du ønsker deg høyere studiestøtte og flere studentboliger skal det ikke så mye mer til enn at du møter opp og stemmer den 11. September.

Kommentar


29.07.2017 kl: 10:57


Kommentar til artikkel av 25. Juli 2017
Skrevet av Håkon Bihaug Soydan, studerer Finans ved Handelshøyskolen BI og har tidligere studert samfunnsøkonomi ved NTNU.

Kan vi bruke spillteori for å få høyere studiestøtte og flere studentboliger?
Muligens, men da er flere studenter nødt til å bruke stemmeretten.

25. juli skrev redaksjonen i Inside om undersøkelser som viste at forbrukslån blir av noen studenter brukt for å supplere studiestøtten. Mange studenter vil si seg enige i at studiestøtten ikke er høy nok, og at den ikke øker i tritt med leie- og levekostnadene. Dette er ingen tilfeldighet, i alle fall ikke hvis vi velger å se på det med et spillteoretisk perspektiv.

Under forrige stortingsvalg så vi et mønster som nærmest har blitt et kjennetegn ved norske valg. De som befinner seg i aldersspennet 20 til 25 år er segmentet med konsistent lavest valgdeltagelse. Særlig gjelder den lave valgdeltagelsen studenter som har flyttet hjemmefra. Selv om politikk i teorien skal handle om ideologi og de store og små utfordringene landet står over, må en ikke se bort fra at politikk, og da spesielt valgkamp først og fremst handler om makt. Ingen politiker og intet parti med ønske om regjeringsmakt eller i det miste reell innflytelse på Stortinget ville vært villig til å dele ut et stort “kakestykke” av fellesskapets ressurser til en gruppe med lav valgdeltagelse. Det som derimot ville kunne lønne seg rent maktpolitisk ville vært å belønne relativt illojale velgergrupper med høy valgoppslutning som vipper mellom to parti eller fløyer for slik å vinne deres stemmer og dermed makt. De lojale velgergruppene trenger en ikke bry seg om da de ikke går over til motstanderne uten videre.

Med tanke på at valgdeltakelsen er høyest blant befolkningen i slutten av 60 – årene og midten til slutten av 70 – årene er det kanskje ikke så rart at 47erne har nytt så godt av det offentlige som de har gjort. Pensjonister er enda et godt eksempel. Som gruppe har de over gjennomsnittlig høy valgdeltagelse og en relativt stor og økende del av offentlige budsjetter går rett til dette befolkningssegmentet. Dette til tross for pensjonsreformen som ble satt i gang av Stoltenbergs første regjering i 2001.

Det finnes fortsatt enkelte parti, les Venstre, som forsøker å tale studentenes sak tross denne gruppens lave valgdeltakelse, men slik partiets utsikter er nå virker det som om dette var en dårlig strategi.

Hvis du ønsker deg høyere studiestøtte og flere studentboliger eller andre offentlige goder skal det ikke så mye mer til enn at du møter opp og stemmer den 11. September.

PS: Merk at det ikke vil gi studentene høyere støtte umiddelbart, men dersom en høy eller relativt høy valgdeltakelse blir et gjentagende fenomen vil dette mest sannsynlig gjøre studentene til en mer innflytelsesrik velgergruppe.


Delta i debatten





Stiftet i 1966 av Einar Corneliussen. INSIDE er en studentavis for og av studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen eies av SBIO. INSIDE har en egen administrasjon og redaksjon, uavhengig av eier.

Ansvarlig redaktør

Audun Foyn

Daglig leder

Audun Foyn

Frontsjef

-

Post- og besøksadresse:

Nydalsveien 37
0484 Oslo
Org.nr: 990 691 843

Annonsering
Ledige stillinger

Tips oss

post@inside24.no

Innlegg

debatt@inside24.no



INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Avisen har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Studentavisen Inside as.