Meninger
En fastlåst konflikt må løsesKristian Tonning Riise. Foto: Erling Pande Braathen

En fastlåst konflikt må løses

Hvor lenge orker saharawiene å se på at det internasjonale samfunnet svikter, før det på nytt bryter ut væpnet konflikt?, spør Kristian Tonning Riise.

Meninger


04.02.2016 kl: 13:29


Det er snart 25 år siden folkeavstemningen om selvbestemmelse i Vest-Sahara, som saharawiene ble lovet, skulle ha blitt holdt. Hvor lenge orker saharawiene å se på at det internasjonale sam- funnet svikter, før det på nytt bryter ut væpnet konflikt?

Nylig har 68 av 68 nordmenn som forsøkte å ta seg inn i marokkansk-okkuperte Vest-Sahara blitt anholdt og deportert. En bred ansamling av norske ung- domspartier og sivilsamfunnsorganisasjoner forsøkte for halvannen ukes tid siden å reise inn i det okkuperte området.

Hensikten har vært å gi inspirasjon til saharawienes fredelige kamp for selvbestemmelse og samtidig vise marokkanske myndigheter at det finnes en massiv internasjonal sivilsamfunnsstøtte for saharawienes sak. I tur og orden har alle som forsøkte å komme seg inn i området blitt anholdt og deportert.

Undertegnende var en av få som klarte å komme seg inn i området, men rakk ikke mer enn en natt på hotell i El Aaiun, før et åttetalls politimenn i sivil var på plass på hotellet ved frokosttid neste døgn.

Mitt besøk hos familien til den saharawiske journalisten Mohamed El Banbari, som nylig er blitt dømt til seks år i fengsel under falske anklager, for sin fredelige motstandskamp, satte meg antakelig på politiets radar.

Marokko er livredde for at det skal komme ut informasjon om situasjonen i Vest-Sahara og hvordan de behandler saharawiske aktivister. FN-styrken Minurso, i Vest-Sahara, er det eneste FN-oppdraget i verden som ikke har mandat til å rap- portere om menneskerettighetsbrudd. Derfor er verden helt avhengig av at informasjon om overgrep mot den saharawiske sivilbefolkningen kommer ut på andre måter.

Konflikten i Vest-Sahara går helt tilbake til 1973 da den saharawiske frigjøringsbevegelsen Polisaro gjorde væpnet mot- stand mot den spanske kolonimakten. Fra før av hadde FN krevd avkolonisering av området og at Spania startet en prosess med folketelling frem mot en folkeavstemning om landets uavhengighet.

Da den spanske kolonimakten trakk seg ut av Vest-Sahara i 1975, gjorde både Mauritania og Marokko krav på området. Mauritania rykket inn fra sør og Marokko fra nord. Den internasjonale domstolen i Haag aviste imidlertid begge landenes krav på Vest-Sahara, og erklærte at det saharawiske folk har rett til selvbestemmelse. Marokko responderte med å mobilisere 350.000 sivile marokkanere som, eskortert av 20.000 marokkanske militære styrker, bosatte seg i Vest-Sahara og gjorde saharawiene til en minoritet i sitt eget land. I dag bor brorparten av saharawiene i flyktningleirer i Algerie.

Mauritania trakk seg ut av Vest-Sahara i 1979. Marokko gjorde derimot krav på også dette området, og utvidet okkupasjonen. Krigen mellom Polisario og Marokko fortsatte frem til en våpenhvileavtale ble undertegnet i 1991. Avtalen innebar blant annet at det skulle gjennomføres en folkeavstemning om områdets selvstendighet innen 1992. Den har aldri funnet sted, og marokkanske myndigheter har i dag et jerngrep om området. De kontrollerer alle store byer og naturressurser, og to tredjedeler av landet er omrin- get av en 2700 km lang mur.

I dag er situasjonen mer fast- låst enn noensinne. Marokko viser ingen vilje til å flytte på noen posisjoner, og Frankrike som har nære bånd til Marokko blok- kerer alle forsøk i FN på å løfte saharawienes sak på den internasjonale agendaen.

Samtidig vokser det opp en generasjon saharawier i Algerie nå, som ikke har kjent noe annet enn flyktningleirene. De lever et liv uten jobbmuligheter, uten noe meningsfylt å ta seg til, og blir stadig mer utålmodige. Får denne situasjonen fortsette så er det en reell fare for at mer ekstreme grupperinger, som er lei av å sitte og vente på at det internasjonale samfunnet skal finne en fredelig løsning, vil fylle dette tomrommet.

Det samme gjelder den saharawiske befolkningen i det okkuperte området, som føler at FN og det internasjonale samfunnet har sviktet. «United Nothing» har blitt et begrep som alle saharawier kjenner til.

Det er på høy tid at det internasjonale presset mot Marokko (og Frankrike) øker. Norge burde gå foran med et linjeskift i Vest-Saharapolitikken, og kreve at forhandlingene gjenopptas og at det settes en endelig dato for avholdelse av folkeavstem- ningen som skulle funnet sted for tjuefem år siden.

Eller må konflikten på nytt bli voldelig før det internasjonale samfunnet bryr seg?

Kristian Tonning Riise er leder i Unge Høyre


Delta i debatten





Stiftet i 1966 av Einar Corneliussen. INSIDE er en studentavis for og av studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen eies av SBIO. INSIDE har en egen administrasjon og redaksjon, uavhengig av eier.

Ansvarlig redaktør

Lars Volden

Daglig leder

Daniel S. Zuniga

Frontsjef

-

Post- og besøksadresse:

Nydalsveien 37
0484 Oslo
Org.nr: 990 691 843

Annonsering
Ledige stillinger

Tips oss

post@inside24.no

Innlegg

debatt@inside24.no



INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Avisen har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Studentavisen Inside as.