Tidstyver

Tid. Et raskt Google-søk gir denne definisjonen:

«Tid er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fortid til nåtid til fremtid.».

Men skjønner alle verdien av dette?

Alle har et eller annet forhold til tidstyver. Det kan være sosiale medier, tv serier eller andre ting vi ser på som forpliktelser, og i dag er de fleste enige om at døgnet ikke lenger har nok timer. Mye av dette skyldes tidstyvene nevnt ovenfor. Få som vil innrømme det helt, men vi bestemmer faktisk helt selv hvor mye tid vi vil bruke på akkurat dette. Men hva med de tidstyvene som er i livene våre? Som vi ikke har kontroll over, men som på en forvridd måte tar kontroll over oss. Jeg snakker om de menneskene vi omgås med, som ikke har respekt for andre sin tid. Eller som bare ikke bryr seg om konseptet tid.

Jeg tørr å vedde ganske mye på at alle har en slik person i livet sitt. Det kan være en venn, familiemedlem, kjæreste eller kollega. Som alltid er enten litt, mye, eller noe forsinket. Og er det noe som er helt sikkert, så er det at du sjeldent får et «Beklager at jeg er sen». Nei, som regel får du kun mange unødvendige unnskyldninger om hvorfor de er sene. Hva forventer de egentlig at du skal svare? Det er dessverre ikke så mye annet å si enn at «Neida, det går fint». For er det en ting som sitter langt inne hos enkelte, så er det å kunne beklage seg, uten å unnskylde seg.

For er det en ting som sitter langt inne hos enkelte, så er det å kunne beklage seg, uten å unnskylde seg.

Noe som alltid har fasinert meg med slike mennesker, er når man gir tilbake med samme mynt; situasjonen blir reversert og jeg er den som kommer for sent til en avtale. Ofte blir de sure og frustrerte, og ironien går dem rett forbi. For da går det plutselig utover deres tid, og den er jo dyrebar.

Selvfølgelig kan vi prøve å snakke litt vett i dem, og flere har helt sikkert prøvd. Selv har jeg prøvd flere ganger, enn jeg tør innrømme. Det er akkurat, som man sier, som om det «går inn det ene øret og rett ut igjen på det andre». Du kan selvfølgelig forklare hvordan du føler det, si at du begynner å bli lei av å hele tiden måtte vente på personen, eller det som verre er, å følgelig komme for sent til en annen avtale. Ydmykelsen, for ikke å snakke om stresset, dette medfører. Dog fortsetter vi å lage avtaler med slike personer, for når alt kommer til alt så er det hyggelig når man først møtes. Det er som oftest også disse menneskene som er noen av de morsomste å henge med! Mulig er det bevisst. Derfor tar de seg nok friheten med å ikke være så opptatt av om man kommer en halvtime for sent til en avtale. Men til tross for all stress og unødvendig bruk av vår egen tid, fortsetter vi. For til syvende og sist er vi jo glad i dem, eller er det muligens bare en slags avhengighet, lik den andre listen av tidstyver?

 

Vær den første til å kommentere

Kommentarfeltet er stengt