Paul Volcker rider igjen

Den tidligere sentralbanksjef Paul Volcker er en levende legende. Nå er han ute med en biografi, «Keeping At It», der kritikk mot the Federal Reserve står på agendaen.

Kritisk til Federal Reserves pengepolitikk
Innenfor pengepolitikk bærer navnet Paul Volcker stor tyngde; han var, tross alt, mannen som klarte å tøyle den skyhøye inflasjonen USA hadde på 1970-tallet. Hans nye bok, som ble lansert i går, er dermed spennende nytt for oss som interesserer oss for pengepolitikk. I et intervju i The New York Times er han imidlertid ute med skarp kritikk mot the Federal Reserve, USAs sentralbank, der han snakker om «a hell of a mess in every direction». Han hevder at alt er borte – «[the] respect for government, respect for the Supreme Court, respect for the president, it’s all gone». «Even respect for the Federal Reserve». Han om det.

Det er sjeldent at en tidligere sentralbanksjef går ut for å kritisere den sittende sentralbanksjef, men det er klokt å lytte til hva denne erfarne 91-åringen har å si. En av de tingene han ikke liker er inflasjonsmålet på 2%, og jeg mener det er verdt å ha en debatt om man skal ha et slikt inflasjonsmål. Jeg har tidligere kritisert hvordan norske politikere håndterte innføringen av nytt inflasjonsmål i Norge, men det handlet mer om prosessen. Det er viktig at også politiske myndigheter tar del i en slik debatt, men det hjelper å vite hva man snakker om før man uttaler seg.

Synkroniserte inflasjonsmål
Spørsmålet om hva som er riktig nivå på inflasjonsmålet er en komplisert debatt med mange sider. For å illustrere dette så kan jeg si at jeg personlig mener at inflasjonsmålet bør være høyere enn 2,5%, men at jeg mener det var riktig å senke inflasjonsmålet ned til 2%. Forvirrende, eller hva? Jeg skal forsøke å gjøre ting litt klarere. For det første, så er det med inflasjonsmål, som det er med skattetrykk. Hvis et land har et høyere skattetrykk enn andre, kan dette bidra til generere at bedrifter i dette landet flagger ut og at utenlandske selskaper unngår å etablere seg i samme land.
Anta nå at et land har flytende valutakurs. Jo lavere inflasjonsmål et land har, dess høyere må da rentene være på sikt. Hvis et land har høyere renter enn et annet land, vil dette true landets eksport. Konsum og investeringer vil falle. Samtidig vil også importen øke, og landets økonomiske aktivitet vil dermed bli mindre enn den kunne ha vært. Hvis et land har høyere inflasjonsmål enn et annet land så må dette landet også ha lavere renter på sikt. Det er ikke dermed sagt at dette er klokt heller; Penger og kapital vil flykte fra land med lav rente til land med høy rente. Vedvarende lave renter kan også sette den finansielle stabiliteten på spill. Kort sagt: Det er ofte klokt for et land å ha samme inflasjonsmål som andre land rundt og som man handler mye med.

Kort sagt: Det er ofte klokt for et land å ha samme inflasjonsmål som andre land rundt og som man handler mye med.

2% er lavt, men inflasjonen kan fort bli for høy
Jo lavere inflasjonsmålet er, jo mindre er det pengepolitiske handlingsrommet. Det kan oppstå situasjoner hvor landets økonomi har behov for en ekspansiv pengepolitikk (altså, lave renter), men hvor inflasjonen allerede har nådd 2%. I samfunnsøkonomi er NAIRU (non-accelerating inflation rate of unemployment), eller likevektsledighet, et sentralt begrep. Dette er et begrep som brukes om den ledighetsraten som er forenlig med inflasjonsmålet. Hvis ledigheten er lavere enn dette nivået, vil lønningene presses oppover. Dette fører til økt inflasjon og sentralbanken må heve rentene. Dersom ledigheten er høyere vil lønningene falle og sentralbanken må senke renten.

Det følger av dette resonnementet at dersom inflasjonsmålet er 3%, så vil likevektsledigheten være lavere enn ved et 2% inflasjonsmål. Lavere arbeidsledighet kan dermed også være et argument for et inflasjonsmål som er høyere enn 2%. På den annen side, så er det ikke uproblematisk med et høyt inflasjonsmål heller. Sett at inflasjonsraten er 3% og rentene på bankkontoen din er 2%. Dermed blir sparepengene dine 1% mindre verdt fra i år til neste år, altså kan veldig høy inflasjon spise opp sparepengene dine. Dessuten er det gjerne slik at jo høyere inflasjonen blir, jo mer svinger den. Dermed blir prisveksten mindre forutsigbar.

Dersom ledigheten er høyere vil lønningene falle og sentralbanken må senke renten.

Å finne det optimale inflasjonsmålet er en vanskelig oppgave som krever mye kunnskap om økonomiens virkemåte. Men av og til er det de mest komplekse oppgavene som er de viktigste å utføre.

 

Vær den første til å kommentere

Kommentarfeltet er stengt