Økonomifaget i krise: Joda, vi trenger en debatt om økonomifaget.

­

Debatten om hvorvidt økonomifaget er i krise eller ikke, har rasert i flere år. Nettverket Rethinking Economics har gått i bresjen for en endring av økonomifaget. Én ting har de rett i; vi trenger en debatt om økonomifagets fremtid!

En betingelse for et levende fag er at folk bryr seg
Samfunnsøkonomi er viktig. Det er både Ebba Boye, lederen for nettverket Rethinking Economics, og de såkalte ”mainstream”-økonomene enige om, og det er heller ingen tvil om at økonomer har stor innflytelse på samfunnet og at økonomiske teorier og tanker påvirker dagliglivet vårt i veldig stor grad. Det finnes dessuten også de som omtaler samfunnsøkonomi som ”the queen of social sciences”. Den kjente britiske økonomen John Maynard Keynes uttalte at ”ideas shape the course of history”. Når et fag har så stor innflytelse på folks velferd, er det bare rett og rimelig at man diskuterer hva faget skal være og, ikke minst, hvordan man skal fremdrive innovasjoner i faget. Hvilke antagelser skal man gjøre om menneskelig adferd? Skal man bruke matematiske modeller eller ikke? Dette er viktige spørsmål. Jeg ønsker debatten velkommen fordi jeg er av den oppfatning at det er med på å gjøre økonomifaget levende. Troen på at samfunnsøkonomien er et allsidig verktøy som for eksempel kan bidra til å løfte millioner av mennesker ut av fattigdom, er noe som forener alle oss som beskjeftiger oss med faget.

Rom for ulike meninger
Jeg tror veldig mange vil være enige om at det er en dominant ”mainstream” retning i økonomifaget, som legger føringer for hvordan forskning skal gjennomføres og for hva som kan regnes som økonomisk vitenskap, men å innrømme eksistensen av en ”hovedfartsåre” i økonomifaget er samtidig det samme som å innrømme at det finnes ulike faglige alternativer som ikke får like mye oppmerksomhet. Jeg mener at det å øke oppmerksomheten rundt disse avvikende teoriene og oppfatningene er av det gode. Det finnes for eksempel Nobelprisvinnere i økonomi som ikke får så mye oppmerksomhet på norske læresteder i samfunnsøkonomi, som for eksempel tilfellet med den østerrikske skolens viktigste eksponent, F. A. Hayek, som mente at offentlig inngripen i økonomien gjør mer skade enn gagn. Hayek har fått langt mindre oppmerksomhet enn Keynes i makroøkonomien som undervises på UiO, men han har likevel vært en betydelig inspirasjonskilde for politikere, som for eksempel Margaret Thatcher. Skal vi forstå den politikken som Thatcher førte i Storbritannia på 80-tallet så må vi forstå Hayeks teorier, og da kan vi ikke la hans skrifter stå urørt på et støvete loft. Det å lære seg til å lytte på alternative tanker og syn er viktig for å modnes som økonom. Hvis vi simpelthen hever oss over disse og ”gjør ting på vår måte”, blir vi fort selvgode, og derfor er jeg veldig stor tilhenger av at vi har en bevegelse som jobber for å løfte alternativer teorier og alternative tanker opp i lyset. All ære til Rethinking Economics for dette.

Skal vi forstå den politikken som Thatcher førte i Storbritannia på 80-tallet så må vi forstå Hayeks teorier, og da kan vi ikke la hans skrifter stå urørt på et støvete loft.

Toleranse for avvikende teorier, men ingen hvilepute for å akseptere dårlig forskning
”For lite og for mye forderver alt”. Samtidig som vi skal være lutter øre for andres meninger, må vi ikke miste av synet at faget skal drives videre; et poeng som illustreres best ved et eksempel. Da SSB-saken raste som verst, var en sentral del av debatten det såkalte innvandrerregnskapet til Erling Holmøy. Dette er ikke stedet for å gå inn på rapportens innhold, annet enn å si at Holmøy konkluderte med at den disponible inntekten ville falle fremover på grunn av innvandring. Dette er en rapport som ble slaktet nord og ned, av blant andre Rolf Aaberge og Magne Mogstad, på grunn av en del kontroversielle antagelser som ble gjort. Det var, med andre ord, et mangelfullt arbeid som aldri burde blitt publisert. Det kan godt tenkes at disponibel inntekt vil falle fremover som resultat av innvandring, men en slik analyse må hvile på fornuftige og realistiske antagelser. Vi kan ikke tolerere all forskning selv om konklusjonene er annerledes enn det en hoveddel av økonomer, og vi må være strenge med de kravene vi stiller til forskningsmessig kvalitet. Samfunnsøkonomi er fullt av avveininger, og avveiningen mellom alternative syn og forskningsmessig kvalitet er en avveining Rethinking Economics må ta på alvor.

Vi kan ikke tolerere all forskning selv om konklusjonene er annerledes enn det en hoveddel av økonomer, og vi må være strenge med de kravene vi stiller til forskningsmessig kvalitet.

 

Vær den første til å kommentere

Kommentarfeltet er stengt