Generasjon prestasjon studerer.

­

Siden 1992 har den 10. oktober blitt markert som verdensdagen for psykisk helse verden over. Formålet er å øke bevissthet, kunnskap og åpenhet om psykisk helse. I den anledning har Studentavisen Inside dedikert dagen til å publisere innhold som øker bevisstheten rundt temaet. Dårlig psykisk helse er et samfunnsproblem som preger hverdagen til mange nordmenn, og blant disse er det studenter som utgjør en, bekymringsverdig, størst andel.

Fra 2010 til 2018 har andelen studenter som oppgir at de opplever en eller annen form for psykiske plager økt betraktelig, og Kari Jussie Lønning, leder av Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT), mener at denne utviklingen legger til grunn for bekymring. Undersøkelsen utført av folkehelseinstituttet, i samarbeid med SiO og SiT, regnes som Norges største undersøkelse i sitt felt, der hele 50 000 studenter har deltatt i 2018. Den gjennomføres hvert fjerde år og har til hensikt å kartlegge hvor mange studenter som opplever psykiske symptomplager i løpet av studietiden. Etter undersøkelsen som ble gjennomført i 2014 gikk NSO, Norges Studentorganisasjon, hardt ut mot funnene, og mente at det aktivt burde jobbes mot å finne en løsning. Fire år senere derimot, har tallene økt, og tyder på at situasjonen har blitt alt annet enn bedre.

Press og prestasjoner
De fleste av dagens studenter tilhører generasjonen vi omtaler som «generasjon prestasjon». Det blir satt store krav til både skole og jobb, i tillegg til at mange opplever press i sosiale sammenhenger. Psykolog Linn Rødevand mener at noe av det viktigste ungdom kan lære seg i en prestasjonsorientert tid er å sette klare grenser. Faren ved prestasjonspresset er ikke nødvendigvis knyttet til hvem som presterer mest, men derimot til de som er opptatt av å ikke feile, eller å skulle prestere på en spesiell måte. Den frykten for å feile driver mange unge til å prestere uten at de nødvendigvis har noe glede av det. Fokuset ligger ofte på hva de ikke har fått til, i stedet for hva de har klart. Selv gleden over prestasjon er som oftest kortvarig, og byttes raskt ut med det neste som skal utrettes.

Studentene utgjør majoriteten av gruppen som opplever psykiske plager i Norge. I tillegg til faktoren «prestasjonspress», er det viktig å huske på at det hviler svært mye nytt ansvar på studenters skuldre. Mange har flyttet hjemmefra for første gang, og skal klare seg økonomisk, knytte nye sosiale nettverk, samtidig som de også skal i gang med krevende studier. Jussie Lønning mener at totalbelastningen kan bli for stor for studentene, og uttaler også denne bekymringen i en samtale med NRK:

«Det er en stor overgang fordi kravene til hva du skal levere er høyere enn tidligere».

I undersøkelsen kommer det frem at de fleste opplever symptomer knyttet til angst og depresjoner, men at flere også opplever somatiske, altså fysiske, plager. En av tre studenter oppgir også i trivselsundersøkelsen at de er ensomme, eller føler på isolasjonsfølelse. Det er svært alvorlig i seg selv, men kan og fungere som en faktor til at flere og flere studenter føler på depresjon og angst i hverdagen. I 2010 oppga 1 av 6 studenter at de opplevde psykiske plager. Tallet økte til 1 av 5 i 2014, og den nyeste undersøkelsen viser nå enda en øking og at hver fjerde student sliter psykisk. «Alvorlig og bekymringsfullt», mener Jussie Lønning.

Må stoppe utviklingen
Kari Jussie Lønning er selv utdannet lege, og har i etterkant av undersøkelsen sagt til NRK at ensomhet, depresjoner og angst kan ha en helserisiko på nivå med å være storrøyker eller å ha et større alkoholproblem, og flere tiltak ble gjort etter undersøkelsen i 2014, men likevel ser det ut til at problemet bare har vokst seg større.

(..) ensomhet, depresjoner og angst kan ha en helserisiko på nivå med å være storrøyker eller å ha et større alkoholproblem.

Et av de mest suksessfulle tiltakene som har blitt gjort er et lavterskeltilbud på internett gjennomført ved Universitetet i Tromsø. Dette er en plattform som gir studentene muligheter til å prate med noen og få hjelp om de trenger det, samtidig som den fungerer som en praksisarena for psykologistudenter. Her er blant annet fokuset på essensen av at studentene lærer å sette pris på alt de er gode på, og ikke bare ha fokus på det som ikke går etter planen, og hvem vet, kanskje er det nettopp studenter som er best på å hjelpe andre studenter og kanskje burde nettopp denne metoden bli enda mer aktuell i kampen om å snu den vonde trenden.

 

Vær den første til å kommentere

Kommentarfeltet er stengt