Fornuftig at Norges Bank tar det rolig

Norges Bank har hevet styringsrenten. Det var ventet. Det som ikke var ventet, derimot, var at de samtidig senket rentebanen. Men når man tenker seg litt om, så er det kanskje ikke så rart.

I mars i år fikk vi et nytt inflasjonsmål. Mens inflasjonen tidligere skulle ligge på rundt 2,5% på sikt, skal inflasjonen nå ligge på om lag 2%, og det kreves dermed en endring i pengepolitisk regime. Norges Bank bruker styringsrenten som et verktøy for å tilpasse inflasjonen til inflasjonsmålet. Er inflasjonen lavere enn målet så bør man senke renten og dersom inflasjonen er høyere enn målet så bør man heve renten. Så enkelt og samtidig så vanskelig. En ytterligere komplikasjon er at det er ulike inflasjonsbegrep, alt avhengig av hvilke varer og tjenester vi ser prisveksten på. Norges Bank legger den såkalte KPI-JAE til grunn. Dette er konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og endringer i energipriser. Denne lå på 1,9% prosent i august, altså veldig nærme inflasjonsmålet på 2%. Dette taler for at sentralbanken hadde holdt styringsrenten uendret og det er viktig å merke seg at dette er renten her og nå. Et annet begrep som ofte brukes i denne sammenheng er rentebanen. Dette er rett og slett en plan for hvordan styringsrenten skal utvikle seg videre fremover. Når inflasjonsmålet skulle senkes, innebar dette at rentebanen måtte oppjusteres. Rentene fremover må altså være høyere enn de ellers ville ha vært og dette trekker i retning av økte renter fremover.

Når inflasjonsmålet skulle senkes, innebar dette at rentebanen måtte oppjusteres. Rentene fremover må altså være høyere enn de ellers ville ha vært og dette trekker i retning av økte renter fremover.

Utviklingen i økonomien
Det er imidlertid flere utviklingstrekk i norsk økonomi som tilsier at det er helt riktig å heve renten nå, for når rentene er lave, er det veldig attraktivt å låne penger. Gjeldsoppbygningen blant norske husholdninger har vært eksplosjonsartet de siste årene. Tall fra SSB viser at husholdningene, i snitt, har en gjeld på 242,6% av inntekten. For at ikke gjelden skal bygge seg videre opp kan Norges Bank heve styringsrenten. Samtidig er det viktig at dette gjøres gradvis. Settes renten mye opp og raskt vil dette gjøre det vanskelig for mange å betjene gjelden og dette kan utløse en finansiell krise. Inflasjon drives av økonomisk aktivitet. Når etterspørselen øker så vil bedriftene ønske å produsere mer. Dermed må de ansette flere, og arbeidsledigheten faller. Når arbeidsledigheten er lav, må lønningene økes for at bedrifter skal klare å tiltrekke seg arbeidstagere. Bedriftene, derimot, velter noe av denne kostnadsøkningen over på kundene ved at de øker prisene. Dermed vil en etterspørselsøkning føre til økt inflasjon. Vi observerer en god vekst i norsk økonomi og at arbeidsledigheten faller, men selv om både denne veksten og utviklingen i arbeidsmarkedet har vært svakere enn ventet i det siste så er det ingen tvil om at dette er krefter som driver inflasjonen og som dermed påvirker rentesettingen. En annen faktor som påvirker rentebeslutningen er den svake kronen. En svak krone tilsier en økning i eksporten fordi norske varer og tjenester blir relativt billigere i utlandet og et fall i importen fordi utenlandske varer og tjenester blir relativt dyrere. Begge deler fører til økt innenlandsk etterspørsel som fører til økt inflasjon. Dermed vil en svak krone trekke i retning av økt rente.

Når alt kommer til alt, så er det mange faktorer som trekker i retning av økt rente, og dermed er det ikke overraskende at Norges Bank nå gjør nettopp det. Samtidig er det flere faktorer, som den finansielle risikoen knyttet til en brå renteøkning, som tilsier at denne økningen bør skje gradvis. Når alt kommer til stykket, er det heller ikke rart at Norges Bank senker rentebanen litt fremover. Signalene fra Norges Bank er at man vil heve renten det kommende året, men at man i stedet for å heve renten tre ganger vil gjøre det to ganger. Finansiell risiko er som en bombe og man bør gjøre det man kan for at en bombe ikke skal utløses.

Finansiell risiko er som en bombe og man bør gjøre det man kan for at en bombe ikke skal utløses.

 

Vær den første til å kommentere

Kommentarfeltet er stengt