Donald Trump rider igjen

Trump har nok en gang gått ut mot the Feds planlagte renteøkninger. Markedet reagerte ved å sende dollarkursen nedover, men det spørs om uttalelsene får noen særlig langsiktige effekter.


Donald Trump føyer seg inn i rekken
av amerikanske presidenter som har gått ut mot den amerikanske sentralbanken, inspirert av Lyndon B. Johnson og Richard Nixons like handlinger. Dette er episoder som står til skrekk og advarsel for Jerome Powell. Politikere som skal ut på stemmejakt ønsker naturlig nok å gjøre seg så populære som mulig. Dersom de kan skilte med høy økonomisk vekst, økte lønninger og lavere arbeidsledighet så er det en fordel. Det følger derfor naturlig at politikere ikke ønsker altfor høye renter. Donald Trump, for eksempel, har klaget sin arme råd over at the Fed straffer amerikansk økonomi når det går så bra. Når jeg skriver at tidligere innblanding fra politisk hold har vært uheldig for pengepolitikken, så handler det nettopp om disse lave rentene. Altfor lave renter fører til økt inflasjon og inflasjon påfører samfunnet enorme kostnader. For det første blir priser mindre stabile. For det andre så faller verdien av folks sparepenger. Enhver fornuftig pengepolitikk er innstilt på en jevn og stabil prisutvikling som verken gir for høy inflasjon eller for lav inflasjon.

Skulle gjerne hatt litt hjelp til handelskrigen sin
For øyeblikket så planlegger Fed å heve rentene i september og i desember. Det kan, derimot, være flere grunner til at Donald Trump er uenig i disse rentehevingene.
For det første så kan han være urolig for hvordan det vil påvirke valgkampen hans. Det er ikke så lenge før den lange valgkampen hans starter og nyheter om at veksten i USA stagnerer vil trolig legge seg som en skygge på denne prosessen. På den annen side så kan det også hende at han er genuint bekymret for vanlige amerikanere. Han har tidligere uttalt at det er urettferdig at rentene øker når lønningene gjør det, noe som derimot er litt misvisende. Lønningene kan øke, men ikke så mye at prisveksten i økonomien overstiger 2% på sikt. En må også huske på at når alle har høyere lønninger, så har ingen det. Dersom prisene stiger med 10% og lønningene stiger med 10% så har man i realiteten ikke høyere lønn. Målt i kroner og øre har man høyere lønn, såkalt nominell lønn. Men målt i hva man kan kjøpe for denne lønnen så har man ikke bedre råd. Reallønnen er konstant og dermed også kjøpekraften. Donald Trump har i tillegg anklaget EU og Kina for å bedrive valutamanipulasjon og han skulle gjerne hatt sentralbankens hjelp til å utkjempe sin handelskrig. Dersom rentene holdes lave, vil dette bidra til å holde dollarkursen lav. En lav dollarkurs fører til at amerikanske varer blir billige på verdensmarkedet og dette fører til at USAs eksport holder seg på et relativt høyt nivå. Selv om det er toll på amerikanske varer så er de fremdeles konkurransedyktige fordi selve prisen på varene er relativt lav. På en annen side blir kinesiske varer dyrere for amerikanerne og dette, i tillegg til tollen, fører til at importen av slike varer blir mindre. Kineserne blir da relativt mindre konkurransedyktige. Men det er ikke Feds oppgave å hjelpe Donald Trump i denne handelskrigen. Det får han styre med selv og evt bruke finanspolitiske virkemidler til å gjøre.

Lønningene kan øke, men ikke så mye at prisveksten i økonomien overstiger 2% på sikt. En må også huske på at når alle har høyere lønninger, så har ingen det.

Blant de blinde så er den enøyde konge
Samfunnsøkonomi er ingen eksakt vitenskap. Vi må basere oss på observerte data, og dette fører til at Jerome Powell, den amerikanske sentralbanksjefen, ikke kan vite med 100% sikkerhet at det riktige er å heve styringsrenten, men han har omfattende økonomiske analyser å støtte seg på. Han har dessuten også ekstremt dyktige og kompetente analytikere som sitter på de siste metodene og de beste redskapene for å tolke økonomiens utvikling. Når han sender ut et signal om at han snart vil heve renten, så er det dermed grunn til å tro at han vet hva han holder på med. Pengepolitikk må baseres på faglige vurderinger, ikke politiske. Donald Trump vet hvilken politikk som gjør jobben hans som president enklest mulig, men Fed vet hvilken politikk som gagner landet best mulig. Trump kan derimot fortsatt påvirke pengepolitikken gjennom valget av hvem som skal sitte i hovedstyret til sentralbanken, der han kan utpeke 6 av 7 medlemmer. Det var han selv som utpekte Jerome Powell, men når dette valget er tatt så er det opptil de valgte medlemmene å avgjøre de pengepolitiske veivalgene. Om man skal velge mellom Trumps politiske vurderinger og fagøkonomenes, så er det nok i alles interesse å velge de sistnevnte. I beste fall har fagøkonomene rett. I verste fall så bommer de, men det er fremdeles slik at blant de blinde så er den enøyde konge.

 

Vær den første til å kommentere

Kommentarfeltet er stengt