Tyrkia i knipe

Forholdet mellom USA og Tyrkia er virkelig ikke det beste for tiden. Tyrkisk lire fortsatte å falle etter at Trump kunngjorde fordobling av toll på stål og aluminium, men det skal sies; Erdogan har bidratt til valutakrisen selv også.

Den tyrkiske valutaen har falt i flere måneder. Mens tyrkiske økonomer tidligere pekte på 5 dollar per lire som en ”smertegrense” for den tyrkiske økonomien, så ser vi nå en nedslående pris på 6,5 dollar per lire, der prisen på én dollar har økt med 30 prosent siden desember i fjor. Å forklare selve mekanikken i valutakursfallet er enkelt nok. Prisen på dollar (dollarkursen), målt i tyrkiske lire, bestemmes i valutamarkedet. Når tilbudet av dollar er større enn etterspørselen, så faller dollarkursen. Motsatt, når etterspørselen etter dollar overgår tilbudet, stiger kursen. Når tyrkiske lire faller er det dermed et varsel om at etterspørselen faller. Så er det bare den vanskelige delen av analysen som gjenstår; Hvorfor er det færre som ønsker å eie tyrkiske lire?

Rør, rør og mer rør
Under et intervju med VG uttalte økonom Sadi Uzunoglu fra Trakya-universitet: ”Vi tyrkere har et stort forbruk av importerte varer og en økonomi basert på høye lån”. Dersom uttalelsen stemmer og importviljen hos tyrkiske forbrukere øker så vil etterspørselen etter utenlandsk valuta også øke, og føre med seg en høyere dollarkurs. Ser vi, derimot, på den siste periodens økonomiske og politiske turbulens, virker det usannsynlig at det er en økning i importviljen det står på, og dermed blir dette en lite sannsynlig forklaring. Det som imidlertid kan kaste lys på situasjonen er å se hva som skjer dersom færre ønsker å låne penger til Tyrkia. Når utenlandske investorer låner mindre penger til Tyrkia, det vil si investerer i Tyrkia, så vil dette redusere etterspørselen etter tyrkiske lire. Husk på at prisen på lire (målt i dollar) og prisen på dollar (målt i lire) er to sider av samme sak. Dersom prisen på lire, målt i dollar, faller, er dette det samme som at prisen på dollar, målt i lire, øker. Når etterspørselen etter tyrkiske lire faller uten at tilbudet endrer seg, så faller kursen på tyrkiske lire. Dollaren blir dyrere. So far so good. Det kan virke som at endret oppfatning av Tyrkia hos utenlandske investorer kan forklare årets fall i lirekursen.

Det kan virke som at endret oppfatning av Tyrkia hos utenlandske investorer kan forklare årets fall i lirekursen.

Hvorfor faller tilliten til Tyrkias økonomi?
Som sagt så er det mye turbulens i tyrkisk økonomi og i tyrkisk politikk. Recep Tayyip Erdogan er ikke akkurat en enkel mann å forholde seg til og tilliten til viktige institusjoner i tyrkisk økonomi er svekket, blant annet som følge av at Erdogan har utnevnt sin egen svigersønn til posten som finansminister. Erdogan har samtidig også uttalt at han vil ta over kontrollen over pengepolitikken slik at han kan senke styringsrenten, i håp om å oppnå lavere prisvekst.
Det er vanskelig å begynne når man skal vurdere holdbarheten i et slikt politisk «forslag». For det første så er det et viktig prinsipp at pengepolitikken skal være uavhengig (se mitt innlegg «I siste episode av ’Donald in the House’; Angrep på den amerikanske sentralbanken» for forklaring på hvorfor). For det andre, og kanskje viktigere for tyrkisk økonomi her og nå, så vil det å sette ned styringsrenten, sette fart i tyrkisk økonomi og dermed øke prisveksten. Dessuten vil lavere renter neppe lokke flere investorer til å investere pengene sine. Tollfordoblingen på stål og aluminium hjelper neppe, da dette truer konkurranseevnen til eksportrettet industri i landet. Dette vet investorer og det bidrar samtidig til at færre er interessert i å låne penger til Tyrkia. Disse faktorene sammenlagt kan dermed forklare hvorfor liren falt når nyhetene om tolløkningene ble kunngjort, og det på klassisk Trumpmanér: via Twitter…

 

Vær den første til å kommentere

Kommentarfeltet er stengt