NHO treffer når det gjelder selskapsskatten, men kanskje ikke slik man tror…

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) har fremmet et forslag om å fjerne selskapsskatten. Det er et radikalt, dyrt forslag, som erstatter gamle problemer med nye. Men det betyr ikke at forslaget er helt bortkastet…

NHOs argumentasjon
NHO ønsker altså å fjerne selskapsskatten. Dette kan, isolert sett, koste staten mer enn 100 milliarder kroner i året, noe som åpenbart byr på visse utfordringer. En av flere grunner til at NHO ønsker å fjerne skatten, er fordi den er vridende. Skatter og avgifter forårsaker endring i økonomiske aktørers atferd. I Sverige så er selskapsskatten 20%, mens den er 23% i Norge. Bedrifter som vurderer om de skal registrere virksomheten i Norge eller i Sverige vil dermed ha et insentiv til å velge Sverige; altså vil det føre til tapte inntekter for Norge.

Bedrifter som vurderer om de skal registrere virksomheten i Norge eller i Sverige vil dermed ha et insentiv til å velge Sverige; altså vil det føre til tapte inntekter for Norge.

Så langt holder argumentasjonen til NHO mål. Videre så ønsker man å øke beskatningen på bruk av naturressurser, samt på eiendom, som erstatning for selskapsskatt. Det å skattlegge bruk av ikke-fornybare naturressurser er en veldig god idé! Denne typen avgifter er det bred konsensus for i fagøkonomiske miljøer. Videre så kan nasjonal eiendomsskatt være en god idé. Eiendom er et hensiktsmessig skatteobjekt fordi det er vanskelig å flytte hus og fabrikker og dermed skaper det lite vridninger – så lenge skatten er nasjonal og ikke lokal, vel å merke. Sist, men ikke minst, så er det stemning internasjonalt for lavere selskapsskatt, som kan føre til at Norge blir tvunget til å redusere skatten uansett, om vi vil eller ei. Er det ikke da like greit å være et foregangsland, en bjellesau, i stedet for å dilte etter? Det er altså mange grunner til at forslaget til NHO er godt, men det er enda flere grunner til at det er et dårlig forslag.

Det er ikke lurt å fjerne selskapsskatten
Et veldig viktig prinsipp for et godt skattesystem er at systemet er bredt. Dette er et argument flere eksperter har pekt på i sin vurdering av forslaget til NHO. Når man skal erstatte én bred skatt med flere skatter som treffer på enkeltområder (slik som bruk av naturressurser) så er det to mulige alternativer: 1) inntekten til staten blir mindre eller 2) det blir et veldig høyt skattetrykk på visse områder og lavt trykk på andre. Antakelig vil konsekvensene av å fjerne selskapsskatten være en kombinasjon av disse to. Forhåpentligvis vil skattekuttet føre til økt investeringslyst og økt økonomisk vekst, men det er ikke gitt at økningen blir stor nok til at staten får tilbake pengene sine. I så fall blir det mindre penger til velferd. Samtidig så kan endring i skattetrykket føre til endring i atferd hos bedrifter og privatpersoner som vi ikke fullt ut aner konturene av. Et viktig spørsmål når det gjelder skatter er hvem som faktisk betaler skatten. Det ligger jo i navnet at selskapsskatten er en skatt på selskaper, men dersom disse selskapene har markedsmakt nok til å ”velte” kostnaden over i høyere priser og lavere lønninger, så er det konsumentene og arbeidstakerne som til syvende og sist betaler regningen. Rolf Aaberge i SSB har uttalt at å fjerne selskapsskatten kan føre til lavere priser og økning i lønningene. Dette virker logisk nok: ”Når det er konsumenter og arbeidstakere som ville ha betalt regningen, så kan vel disse bare sende denne tilbake når skatten ikke skal betales?” Om dette kommer til å skje i praksis avhenger av om det er det mest lønnsomme for bedriftene. Bedrifter flest ønsker størst mulig profitt. Dersom profitten blir størst med flere ansatte (og dermed høyere lønninger) og lavere priser (og dermed større omsatt kvantum) så vil fjerning av selskapsskatten komme disse gruppene til gode. Hvis ikke, kommer det utelukkende eierne av selskapene til gode. Professor Guttorm Schjelderup ved NHH mener at kutt i selskapsskatten kommer til å øke de økonomiske ulikhetene.

Professor Guttorm Schjelderup ved NHH mener at kutt i selskapsskatten kommer til å øke de økonomiske ulikhetene.

NHO har derimot rett i én ting; Det å fjerne selskapsskatten er nok ikke så veldig lurt, da det kan føre til store kostnader for samfunnet. Likevel så er ikke forslaget totalt bortkastet. NHO har nemlig rett i at vi må tenke nytt om skatt. Vi prater mye om omstilling. Grønn omstilling, globalisering og økt digitalisering fører med seg nye utfordringer. Skal velferdsstaten bestå så trenger vi et bærekraftig, rettferdig og hensiktsmessig skattesystem. Vi trenger et skattesystem som lar oss nyttiggjøre oss de teknologiske nyvinningene, som stimulerer til miljøvennlig atferd og som er på globaliseringens side. NHO har helt rett i at vi må tenke nytt om bedriftsbeskatning, men det betyr ikke at vi som samfunn må hoppe på det første og beste alternativet. Radikale forslag som ikke tar det eksisterende samfunnet på alvor erstatter bare gamle problemer med nye.

 

Vær den første til å kommentere

Kommentarfeltet er stengt