I siste episode av «Donald in the House»; Angrep på den amerikanske sentralbanken.

Donald Trump er viden kjent for å si akkurat det han har lyst til, uavhengig av hvor upassende eller vulgært det måtte være. Nå har han gått til angrep på den amerikanske sentralbanken som er i ferd med å øke rentene.

I 2004 vant den norske økonomiprofessor Finn Kydland Nobelprisen i økonomi sammen med sin kompanjong Edward C. Prescott. For de av oss som har jobbet en del med makroøkonomi så er navnet Kydland godt kjent, og Kydland og Prescott har begge vært sentrale i utviklingen av såkalt Real Business Cycle (RBC)-teori, som er en måte å forklare konjunktursvingninger på. Kydland har dessuten, og av større relevans for denne artikkelen, tatt til ordet for sentralbankenes uavhengighet. Antakeligvis er Donald Trumps forsøk på å kontrollere Fed et lærebokeksempel på hvorfor sentralbankens uavhengighet er helt essensiell for god pengepolitikk.

Antakeligvis er Donald Trumps forsøk på å kontrollere Fed et lærebokeksempel på hvorfor sentralbankens uavhengighet er helt essensiell for god pengepolitikk.

Pengepolitikk tar sikte på å sikre en jevn og stabil prisutvikling. Rentene skal verken være for høye eller for lave. Nå er det imidlertid slik at de av oss som har lån gjerne ønsker oss så lave renter som mulig. Dersom politikerne kan styre rentesettingen og dermed love fortsatt lave renter, kan dette dermed bli en effektiv måte å vinne valg på. En annen vinner av Nobelprisen i økonomi, Milton Friedman, sa en gang at ”there’s no such thing as a free lunch!” I denne sammenheng kan vi tolke dette som at det å holde rentene lavere enn det den økonomiske konjunkturen taler for, fører med seg konsekvenser.

For å finne ut av hva disse ovennevnte konsekvensene er, så trenger vi ikke å gå lenger enn til vårt eget land. I Norge har vi veldig lave renter og veldig høy gjeldsgrad. Høy gjeldsgrad truer den finansielle stabiliteten. Lave renter gir folk et insentiv til å låne mer penger og investorer tar større risiko. Samtidig er det slik at dersom man har lave renter over tid, så vil dette kunne føre til en voldsom økning i inflasjonen. En gruppe av befolkningen som ofte betaler en høy pris for inflasjon er de som sparer penger. Dersom renten man får på innskudd i banken er lavere enn inflasjonen (hvilket ofte er tilfellet når rentene er lave), så betaler man en skatt ved å spare disse pengene. Dermed vil man gjerne ønske å spare mindre og å øke forbruket sitt. Når folk låner mer penger og forbruker mer av oppsparte midler så fører begge deler til at etterspørselen, og dermed prisene, øker. Slik får vi en oppadgående spiral som gjentatte ganger i historien har ført til stor nød. Den som er i tvil bør slå opp i en historiebok og ta en titt på hvordan folk levde med hyperinflasjonen i Tyskland i mellomkrigstiden. Lave renter kan dermed være behagelig på kort sikt men kan føre til store kostnader for samfunnet på lengre sikt.

Den som er i tvil bør slå opp i en historiebok og ta en titt på hvordan folk levde med hyperinflasjonen i Tyskland i mellomkrigstiden.

”Tenk om politikerne kunne lytte mer til økonomene!”
Jeg er en stor tilhenger av den tidligere statsminister Kåre Willoch. Han har inspirert meg i mange sammenhenger, kanskje spesielt med alle hans vittige visdomsord. I et intervju med Gudmund Hernes, arrangert av BI Business Review, sier han noe i retningen av ”tenk om politikerne kunne lytte mer til økonomene!” En grunn til at politikere av og til ønsker å kontrollere sentralbanken er frykten for store renteøkninger. Dersom, rent hypotetisk sett, Øystein Olsen øker rentene fra 0,5% til 5% i september, så vil nok dette være ”forargelsesvekkende” for en og annen politiker. Grunnen er frykten for at dette vil føre til en stor økning i arbeidsledighet og nedgang i økonomisk vekst. Nå kan jeg aldri se for meg at Olsen vil gjøre dette, men Donald Trump har altså reagert kraftig på renteøkningene som er planlagt av Jerome Powell, den nye amerikanske sentralbanksjefen.

Nå må vi huske på hvorfor Powell øker rentene. Det er en reaksjon på at det går stadig bedre i amerikansk økonomi og målet er som sagt å sikre en stabil og jevn prisvekst. Jeg synes en replikk i den biografiske filmen om Margaret Thatcher, Jernkvinnen (2011), passer fint for å beskrive situasjonen: ”The medicine is harsh, but the patient [den amerikanske økonomien] requires it in order to live!” For de av oss som observerer situasjonen fra sidelinjen, får i det minste trøste oss med at Trump er ganske underholdende – det er aldri en kjedelig dag i Det hvite hus med han i førersetet.

 

Vær den første til å kommentere

Kommentarfeltet er stengt