Fusjon eller friksjon i europeisk bankvesen?

Europeiske finansmyndigheter ønsker seg flere fusjoner i europeisk bankvesen. Tanken er at dette skal sikre finansiell stabilitet i eurosonen, men det byr også på utfordringer knyttet til konkurranse i bankmarkedene.

Hvorfor ønsker ECB flere fusjoner?
ECB, den europeiske sentralbanken, ønsker altså at flere banker slår seg sammen. Her er det, vel og merke, snakk om banker i ulike land. Hvis en bank eller et bankkonsern i ett land, for eksempel Tyskland, slår seg sammen med en bank eller et konsern i et annet land, for eksempel Italia, så er tanken at dette vil styrke den finansielle stabiliteten i eurosonen. Etter finanskrisen i 2008-09 ble den finansielle stabiliteten betydelig svekket. Dette har ført til at lavkonjunkturer kan bli særlig lange og dype. Ved å styrke den finansielle stabiliteten vil man altså sikre at europeisk økonomi ikke er så sårbar for resesjoner.

Men hvordan kan bankfusjoner bedre finansiell stabilitet? – Den viktigste begrunnelsen er at økonomien i ulike land i Europa kan gå i ulike retninger. Det er dette som på fagspråket kalles for asymmetriske sjokk. Jeg skal tillate meg å låne et eksempel fra en artikkel publisert i the Economist; La oss anta at mange i Tyskland ønsker å spare og at det er mange i Italia som ønsker å låne. Dersom en bank har filialer både i Tyskland og i Italia, kan man da bruke tyskernes sparing til å finansiere italienernes lån. Dette er en mye tryggere måte å låne ut penger på enn at italienske banker ”skaper” pengene som lånes ut, og det sikrer derfor den finansielle stabiliteten i europeisk økonomi.

Bankene selv ønsker foreløpig ikke fusjoner
En rasjonell bank ønsker å gjøre det som genererer mest profitt, og i en usikker verden prøver den å gjøre det som genererer høyest forventet profitt. Når bankene gir uttrykk for at de ikke ønsker å fusjonere så tyder det på at dette vil være veldig kostbart for bankene.

EU prøver å få i stand en bankunion og på sikt kan man kanskje få til dette, men det er fremdeles mye som gjenstår. Ulike land i Europa har ulike reguleringer og føringer for sitt bankvesen, men hadde man hatt identisk lovverk i alle land i eurosonen så ville det være en relativt smal sak for en bank i ett land å fusjonere med en bank i ett annet land. I den grad det finnes stordriftsfordeler så ville slike fusjoner være økonomisk gunstig. Derimot er det i dag sånn at det ikke finnes et slikt identisk lovverk og dermed må bankkonsern med filialer i ulike land forholde seg til ulike lovverk i de landene de opererer. Bankreguleringer er gjerne kompliserte og kostnadene ved å ha filialer i ulike land blir da svært høye. Det er derfor naturlig at bankene selv vegrer seg for å fusjonere. Skal man få bankene med på laget, må de europeiske finansmyndighetene intensivere arbeidet for å løse denne problemstillingen.

Skal man få bankene med på laget, må de europeiske finansmyndighetene intensivere arbeidet for å løse denne problemstillingen.

Men hva med konkurransen i europeisk bankindustri?
Det er sikkert flere lesere som har hørt uttrykket: ”Too big to fail”. Det stammer fra finanskrisen og henspiller på at det var enkelte banker i USA som var så store at det hadde ført til økonomisk ruin for veldig mange mennesker dersom disse bankene hadde gått konkurs. Dermed måtte amerikanske myndigheter inn med økonomisk støtte til disse bankene. Bankene var således altfor store til å feile. Europeiske finansmyndigheter må passe på slik at vi ikke får denne typen banker i Europa. Vi må for all del ikke havne i den situasjonen hvor det finnes noen få banker som har enorm markedsmakt i en mer sammensveiset europeisk bankindustri. Skulle disse bankene så gå over ende, villle det være katastrofalt for europeisk økonomi.

Dermed er det slik at både for få og for mange fusjoner kan true den finansielle stabiliteten. Nå er vi på ingen måte i nærheten av et slikt scenario i dag, og dermed er kanskje dette mer en teoretisk enn praktisk motforestilling.

 

Vær den første til å kommentere

Kommentarfeltet er stengt