Det er på tide å løse en krevende forbruksfloke.

Det hender ofte at jeg er uenig med finansminister Siv Jensen, men når hun ønsker seg strengere regulering av forbrukslån så er dette et veldig fornuftig ønske.

Høy gjeldsgrad blant norske husholdninger
De som følger med i norsk økonomi kan ikke unngå debatten om norske husholdningers gjeldsgrad. Nordmenn har en veldig høy gjeldsgrad og den høye veksten i forbrukslån har hatt en 13,2 prosent økning i perioden 2016 til 2017.

Et forbrukslån er et lån uten sikkerhet. Dette innebærer at dersom man misligholder et forbrukslån så kan ikke banken selge hus, bil eller andre eiendeler for å dekke inn dette tapet. Dette innebærer at lånet er mer risikabelt og de fører gjerne høyere rente som følge.

Et forbrukslån er et lån uten sikkerhet.

Tall fra Finanstilsynet viser at den samlede forbruksgjelden passerte 100 milliarder i løpet av 2017. Grunnen til at dette er en stor sak er at høy gjeldsgrad truer den finansielle stabiliteten i norsk økonomi. Kort fortalt: skulle mange misligholde gjelden sin så kan dette føre norsk økonomi inn i en langvarig og dyp resesjon.

Finanstilsynets retningslinjer
For ikke så altfor lenge siden fastsatte Finanstilsynet noen retningslinjer for tilbydere av forbrukslån. Disse retningslinjene går på låntagernes betjeningsevne, sårbarhet overfor renteøkning og lånenes løpetid. For eksempel så bør man ikke få innvilget lån med over 5 års løpetid, og man bør legge inn en ”rentebuffer” på 5%. Den som følger disse retningslinjene vil minimere risikoen knyttet til lånene man tilbyr. Finans Norge har uttalt at disse retningslinjene bør forskriftsfestes slik at brudd på disse kan sanksjoneres i større grad.

I markedet for forbrukslån er det en betydelig grad av asymmetrisk informasjon. Dette innebærer i dette tilfellet at låntageren vet bedre enn banken om han eller hun kommer til å betale tilbake lånet. Vanligvis løser man problemet med asymmetrisk informasjon ved å få låntageren til å stille sikkerhet for lånet, men det er ikke tilfellet når det gjelder forbrukslån. Det utlåner da tyr til er å kreve høyere renter. Dermed blir også de effektive rentene (renter justert for diverse avgifter og gebyrer) høyere. Den effektive renten fungerer som en slags pris i dette markedet og høyere effektive renter er da det samme som en prisøkning. Dersom man klarer å løse problemet knyttet til asymmetrisk informasjon vil dette bidra til å styrke den finansielle stabiliteten. Det er flere ulike måter å gjøre dette på, noen bedre enn andre.

Gjeldsregister vs tak på effektiv rente
Problemet er ikke at folket tar opp mye lån. Problemet er at folk tar opp altfor mye lån i forhold til inntekten sin. Det er altså ikke størrelsen på gjelden, isolert sett, som er problemet. Det er det at husholdninger tar opp altfor mye gjeld i forhold til hva de selv kan betjene, som truer den finansielle stabiliteten. Løsningen på dette problemet innebærer at prisen på forbrukslån, altså den effektive renten, tilpasses slik at husholdningene tar opp en rimelig mengde gjeld i forhold til sin betjeningsevne. Finansminister Siv Jensen har sagt at et tak på effektiv rente kan bli aktuelt dersom andre tiltak ikke har tilstrekkelig effekt. Det er det en god grunn til!

Politiske myndigheter har ikke tilstrekkelig kjennskap til hva som er den optimale mengden av forbrukslån. Dermed fastsettes dette taket basert på et mangelfullt grunnlag. Taket på effektive renter kan like gjerne settes for høyt som for lavt. Settes det for høyt vil det ikke være bindende fordi bankene uansett vil tilby en lavere rente. Settes taket for lavt så vil det begrense mengden av forbrukslån som tilbys fordi bankenes profitt blir lavere. Forbrukslån kan være veldig nyttig i visse situasjoner, og man mister da noe av denne verdien. Et tak på effektive renter vil ikke løse problemet med asymmetrisk informasjon, men vil skape noen nye problemer fordi de finansielle markedene ikke fungerer så godt som de kunne ha gjort.

Politiske myndigheter har ikke tilstrekkelig kjennskap til hva som er den optimale mengden av forbrukslån.

Personlig har jeg mye større tro på ett av de tiltakene regjeringen allerede har vedtatt; et gjeldsregister som skal inneholde en oversikt over hvor mye gjeld en potensiell låntager har. Det følger åpenbart utfordringer knyttet til personvern med en slik løsning, men dette er utfordringer som kan løses. På den annen side vil et slikt register gi bankene et mye bedre grunnlag for å fastsette effektiv rente. Dette vil løse problemet med asymmetrisk informasjon uten at staten må treffe bull’s eye med bind for øynene på hva som er det riktige taket. På den annen side, ”there’s no such thing as a free lunch!”. Det å drifte et slikt register kan bli en dyr og teknisk kompleks affære. Dessuten lagrer man sårbare personopplysninger som ikke må komme på avveie.

 

Vær den første til å kommentere

Kommentarfeltet er stengt