ECB faser ut kvantitative lettelser. Hva gjør Norges Bank?

Den europeiske sentralbanken (ECB) har kunngjort at den vil fase ut sitt såkalte ”quantitative easing”-program. Hva er quantitative easing og hvordan kan denne kunngjøringen påvirke rentesettingen til Norges Bank?

 Hva er quantitative easing?
Quantitative easing, eller kvantitative lettelser på norsk, er en form for ukonvensjonell pengepolitikk. Vanligvis bruker sentralbankene styringsrenten som et pengepolitisk virkemiddel, og så handler den kortsiktige statsobligasjoner med banker for at bankene skal justere sine renter i tråd med denne styringsrenten. Dessverre så er ikke dette alltid tilstrekkelig. Etter Finanskrisen var det mange økonomier som slet med lav økonomisk aktivitet og høy arbeidsledighet. I slike lavkonjunkturer vil en sentralbank respondere ved å senke styringsrenten. Dette gjorde man også. Det viste seg imidlertid at selv om man senket styringsrenten helt ned til null så hadde ikke dette den ønskede effekt. Spørsmålet man da må stille seg er: ”Hvordan kan sentralbanken stimulere til økt økonomisk aktivitet når renten er null?” Et av svarene er quantitative easing.

Quantitative easing innebærer rett og slett at sentralbanken kjøper store mengder verdipapirer av bankene for slik å gi dem mer likvide midler. Dette vil øke tilgangen på kapital som bankene kan låne ut til husholdninger og bedrifter. Det er to ”versjoner” av quantitative easing: 1) opprinnelig quantitative easing og 2) credit easing. Den opprinnelige versjonen innebærer at sentralbanken kjøper store mengder statsobligasjoner, men med lang løpetid. Statsobligasjoner, uavhengig av løpetid, anses som relativt sikre verdipapirer. Det finnes andre verdipapirer med langt større risiko. Credit easing innebærer at sentralbanker kjøper store mengder verdipapirer med større risiko. Dette fører til at bankene får lavere risiko (og dermed lavere risiko for å gå konkurs), mens sentralbanken tar større risiko.

Hvorfor vil man fase ut dette programmet nå?
Det ligger i sakens natur at ukonvensjonell pengepolitikk først og fremst skal brukes når den konvensjonelle pengepolitikken, altså styringsrenten, ikke lenger kan brukes. Det er ekstraordinære tiltak. Dermed må programmet fases ut når det ikke lenger er behov for det. Spørsmålet er når man skal fase ut. Det er for tiden stor usikkerhet i eurosonen. Veksten i eurosonen lå på 2,3% i 2017, men visse indikatorer tyder på at veksten har stoppe litt opp i det siste. På den annen side så ser vi også at flere og flere sentralbanker øker sine styringsrenter. The Fed i USA er et viktig eksempel. Det er begrenset hvor lenge eurosonen kan føre et mer ekspansivt pengepolitisk regime uten at det går på bekostning av valutakursene. Dermed vil jeg hevde at det er meget klokt av Mario Draghi, ECBs sentralbanksjef, å fase ut de kvantitative lettelsene, men samtidig holde styringsrenten lav. Draghi har signalisert at styringsrenten til ECB vil være relativt lav i en periode fremover, antakelig frem til sommeren 2019. Dermed trekker man pengepolitikken til ECB i litt mer kontraktiv retning, men samtidig er overgangen gradvis slik at man kan ta hensyn til usikkerheten i europeisk økonomi.

Hvordan vil dette påvirke Norges Bank?
En veldig stor utfordring i pengepolitikk er såkalte asymmetriske sjokk. Økonomien i ulike land kan gå i ulike retninger. I Norge er det for tiden oppgangskonjunktur – økonomien tar seg opp igjen etter en lavkonjunktur etter oljeprissjokket sommeren 2014. Dermed er det snart på tide å øke rentene i Norge. Norges Bank har gitt uttrykk for at de vil øke rentene etter sommeren, kanskje i september. Mens det kan være riktig med lave renter i euroområder så er det altså riktig med litt høyere renter i Norge. Fordi det er så stor interaksjon mellom Norge og euroområdet så byr dette på utfordringer. Norge kan ikke øke rentene altfor mye fordi dette kan øke etterspørselen etter norske kroner betraktelig. Dermed blir norske varer relativt dyrere og europeiske varer relativt billigere. Dette skader konkurranseutsatt industri. Det at man faser ut de kvantitative lettelsene taler, isolert sett, for at Norge kan øke rentene mer, mens lav styringsrente i ECB taler for mindre rom for å øke rentene. Personlig er jeg enig med Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, om at Norges Bank fremdeles vil heve renten etter sommeren som annonsert.

 

Vær den første til å kommentere

Svar