Italia går en usikker fremtid i møte

Italia har vært, og er vel i grunn fremdeles, rammet av et politisk jordskred. De siste månedene har vært preget av usikkerhet i det politiske systemet. Og denne usikkerheten sprer seg videre til de økonomiske markedene.

Situasjonen slik den er nå
Mye kan sies om det italienske valget, men jeg velger å la andre si størsteparten av dette. Jeg vil heller bare kort beskrive situasjonen slik den er i dag. Det er de populistiske partiene Lega Nord og Femstjernersbevegelsen som har dannet regjering, med statsminister Giuseppe Conte i spissen. Regjeringen ble godkjent av den italienske presidenten, Sergio Mattarella, 23. mai i år. Med tanke på at valget var 4. mars, skulle det være høyst unødvendig å poengtere at det har vært en veldig lang og kronglete prosess. Valget av statsminister har handlet om å finne et slags kompromiss mellom Lega Nord og Femstjernersbevegelsen, men som ikke akkurat så lite europaskeptisk til at også presidenten kunne leve med vedkommende. Dette virker det nå som om man har klart, men det er dessverre naivt å tro at alt nå er fryd og gammen for Italias vedkommende. Nå skal man klare å forhandle seg frem til god politikk for Italias fremtid, i det som har vært og er et veldig ustabilt politisk system. Utfordringene, kanskje spesielt de økonomiske, står i kø.

Skepsis mot euro og EU
En artikkel i Financial Times omtaler euroen som et bur som Italia har vanskeligheter med å trenge ut av. De to populistiske partiene kan sikkert være uenig i mangt og meget, men de gjør felles front mot euroen og EU. Mye av kritikken mot EU går på at organisasjonen er udemokratisk og at store nasjoner som Tyskland og Frankrike har alt for mye makt. Dette strider imot det såkalte nærhetsprinsippet som sier at avgjørelser skal tas så nærme de som rammes som mulig. Dette er et politisk prinsipp som er viktig for mange politiske grupperinger, deriblant Lega Nord og Femstjernersbevegelsen. For en regjering med store vyer kan det være smertefullt å måtte overgi mye makt til overnasjonale forsamlinger.

Samtidig så er euroen utfordrende for Italia. Landet har veldig stor statsgjeld (litt i overkant av 130% av BNP). Den nye finansministeren, Giovanni Tria, har uttalt at han ser det som en viktig oppgave å kutte i denne gjelden. Dette er også tvingende nødvendig ut ifra regler som gjelder innenfor euro-samarbeidet. Problemet er at, for å bruke et passende uttrykk, ”det er flere veier til Rom”. Et land med flytende valutakursregime kan redusere den nominelle verdien av statsgjeld ved å la inflasjonen vokse kraftig og/eller la landets valuta falle i verdi, målt i utenlandsk valuta. Det er flere og flere i Italia som savner tiden før euroen, tiden da man kunne føre denne typen pengepolitikk. Når man er medlem av euro-samarbeidet så forsvinner denne muligheten. Da må man kutte i statsgjeld på den vonde måten – man må kutte statens utgifter. Det er vanskelig å svelge for den nyvalgte regjeringen. Lega Nord ønsker en flat skatt på 15% av inntekt, mens Femstjernersbevegelsen ønsker å innføre borgerlønn. Å gjennomføre dette vil neppe forbedre situasjonen, for å si det slik.

Det er flere og flere i Italia som savner tiden før euroen, tiden da man kunne føre denne typen pengepolitikk.

Markedene reagerer
De som kjøper Italienske statsobligasjoner, som er verdipapirer på Italiensk statsgjeld, følger nøye med på det som skjer i landet. Prisen på obligasjoner henger nøye sammen med forventninger om hvorvidt landet klarer å håndheve sine forpliktelser eller ikke. Dersom markedene forventer at Italiensk gjeld kommer til å vokse videre, og etter hvert bli lite bærekraftig, så vil dette innebære at prisene på Italienske statsobligasjoner faller ytterligere. Avkastningen på disse obligasjonene henger igjen sammen med prisen på obligasjonene. Jo høyere pris på obligasjonen, dess mindre kaster obligasjonen av seg. Og vice versa. Når man ser at avkastningen på italienske statsobligasjoner har steget fra å være negative og opptil 2.73% i perioden fra 15.-29. mai (ca. to uker, altså), så må dette tolkes som et klart og tydelig signal fra markedet om at Italia går inn i en usikker og spennende fremtid.

Vær den første til å kommentere

Svar