Klimarisiko 1: Oljen blir mer risikabel

Oljefondet ønsker å trekke seg ut av olje- og gass. De ønsker også å legge til rette for mer forskning på klimarisiko. Hva er klimarisiko og hvorfor er dette noe økonomer, politikere og menigmann bør ha et begrep om?

 Mer risikable oljeinvesteringer
Et begrep som har blitt mer og mer diskutert i det siste er såkalt klimarisiko. Dette er risiko som har sitt utspring i at klimaendringene påvirker verdien på ulike aktiva. Risikoen er hovedsakelig knyttet til to ulike effekter: (1) klimaendringer i seg selv og (2) klimapolitikk som regulerer ulike sektorer. I praksis kan det nok være veldig krevende å skille mellom disse effektene, men trusselen er likevel høyst reell. I denne artikkelen vil jeg si litt om oljemarkedet og hvordan dette kan påvirke norsk velferd. I løpet av de siste par årene har fornybar teknologi (blant teknologi for å utnytte solenergi) blitt billigere enn tidligere. Dette gjør at fornybar energi blir relativt mer attraktivt sett i forhold til fossil energi. Denne utviklingen må sees i sammenheng med den klimapolitikken som føres i ulike land. Dersom flere og flere land innfører CO2-prising kan dette innebære at det å bruke fornybar energi blir enda mer attraktivt på bekostning av olje og gass. Risikoen knyttet til det å investere i olje kommer dermed til å være høyere i årene som kommer enn det den har vært hittil (selv om enkelte norske politikere kanskje ikke ønsker å innse dette…). Heldigvis er dette noe ansvarlige finansielle aktører tar inn over seg, og oppmerksomheten knyttet til denne klimarisikoen har bredt seg utover ettersom mer og mer forskning på dette området blir tilgjengelig.

Oljefondet ut av olje og gass
Et eksempel på en aktør som virkelig ser alvoret er Statens Pensjonsfond Utland (populært kalt ”Oljefondet”). Ikke bare har de uttalt at de ønsker å trekke Oljefondet ut av olje- og gassaksjer. De har også uttalt at de ønsker å ansette en forsker som skal se nærmere på klimarisikoen knyttet til fondets plasseringer. Jeg synes begge deler er strålende! Grunnen til at det er avgjørende å trekke SPU ut av olje- og gassaksjer er at fondet i dag har ”dobbel eksponering”. De pengene som settes inn i fondet kommer fra olje- og gassektoren på norsk sokkel. Denne er utsatt for økt klimarisiko. Oljefondet er dermed eksponert for risiko knyttet til de pengene som settes inn på fondet. Om man da i tillegg skal bruke disse innskuddene til å investere i aksjer i selskaper som er utsatt for nettopp den samme risikoen, så blir det veldig høy eksponering. Faller oljeprisene kraftig (slik vi så i 2014) så innebærer dette signifikante tap for Oljefondet. Dette går til syvende og sist utover den norske velferden.

Et eksempel på en aktør som virkelig ser alvoret er Statens Pensjonsfond Utland (populært kalt ”Oljefondet”). Ikke bare har de uttalt at de ønsker å trekke Oljefondet ut av olje- og gassaksjer. De har også uttalt at de ønsker å ansette en forsker som skal se nærmere på klimarisikoen knyttet til fondets plasseringer.

Akademia + finans = sant
Videre mener jeg risikodirektør i Norges Bank Investment Management (NBIM), Dag Huse, har et poeng når man uttaler at det er viktig å ha en person som kan jobbe i skjæringspunktet mellom akademia og praktisk prissetting av verdipapirer. Noe av intensjonen er at en slik ekspert skal kunne hjelpe til med å peke på hvilke investeringsmuligheter som innebærer altfor høy risiko, men samtidig også peke ut de mulighetene som åpnes opp. Det er nemlig viktig å ta innover seg at klimaendringer ikke bare innebærer begrensninger, men at disse endringene også åpner opp nye investeringsmuligheter. Når en dør lukkes, så åpnes en ny. Det som er essensielt er at vi bruker tiden på å gå gjennom de dørene som er åpne fremfor å tvinge opp de dørene som er stengt. Samtidig trengs det en ekspert, en forsker, til å gjøre denne jobben. Grunnen til det er at klimarisiko er en form for risiko som vi vet forsvinnende lite om, men som vi trenger å lære mer om for å kunne komme en grønn fremtid trygt i møte.

Vær den første til å kommentere

Svar