KOMMENTAR: Brexit er en dyr pris å betale for nasjonal stolthet!

Den 23. juni 2016 overrasket Storbritannia en hel verden med å stemme for å melde seg ut av EU. Tiden etter har vært alt annet enn rolig og harmonisk for britene. Theresa May sliter og det er full strid i regjeringskabinettet. Men hva er det de strides om? Hvilke følger kan Brexit få for Storbritannia?

 Veien blir til mens man går
Da britene for snart to år siden stemte for å kansellere sitt EU-medlemskap så var det tydeligvis ikke alle som helt visste hva de gjorde. Det er mange som, i etterkant av folkeavstemningen, har uttalt at de angrer seg. Det er kan hende ikke så merkelig at det er slik det. Tross alt så er Brexit et veldig overveldende og uoversiktlig dyr. Det å melde ut et land ut av EU har aldri vært gjort før, så det blir uansett ”learning by doing”. Samtidig så kan man kanskje si at man ikke vet hva man før man mister det? Det er nemlig et hav av reguleringer, forskrifter og prosedyrer som må endres. Man kan ikke bare rive alle sidene med EU-lover ut av den britiske lovene for så å kalle det en dag. Det er mye som må avklares: Hvilket forhold skal Storbritannia ha til EU etter Brexit? Hva slags infrastruktur og regelverk må til for at ikke de negative effektene for det britiske næringslivet blir altfor store? Som om ikke dette var nok, så er tiden knapp. Den endelige skilsmisseavtalen må være på bordet, klar for signering, 29. mars 2019. Det er under ett år til og det er mange viktige spørsmål som ikke er besvart. Man strides ennå om det såkalte Nord-Irland-spørsmålet, spørsmålet om EU-borgeres rettigheter i Storbritannia og rettighetene til briter i EU, spørsmålet om tollunionen. Dessuten er det mange som er veldig usikre på fremtiden sin i Storbritannia. Mange forskere fra EU-land, men som jobber i UK, søker jobb annetsteds. Mange tunge aktører innen finansindustrien og bankvesen vurderer å flytte hovedkvarterene sine fra London. Dessuten er det mange økonomer som er skeptiske til om Storbritannia kan klare å finne nye handelsavtaler som kan erstatte den avtalen man har hatt med EU. Brexit er et komplisert og uuttømmelig emne. Det er noe som kan få følger også for forholdet mellom Storbritannia og Norge, og derfor trenger vi å følge med. For å sitere ”Mad Eye” Moody fra Harry Potter and the Globlet of Fire: ”You need to know what you’re up against! You need to be prepared!”

Nord-Irland vs resten av Storbritannia
Nord-Irlands fremtid har blitt et av de mest kontroversielle problemstillingene i hele Brexit-prosessen. Irland og Nord-Irland har en veldig turbulent fortid preget av dype og lanvarige konflikter mellom protestanter og katolikker. Barn av katolikker og barn av protestanter kunne ikke leke sammen. Den såkalte Good Friday-avtalen som ble signert i 1998 bidro til å dempe konfliktene, men fordrageligheten og harmonien avhenger i stor grad av åpenhet mellom disse to områdene. I dag kan barn av katolikker og barn av protestanter leke sammen. Mange er imidlertid redde for hva som kan skje i etterkant av Brexit. Frykten er at kontroller langs grensene mellom Irland og Nord-Irland kan fjerne mye av det samholdet som råder i dag. Mange er redde for at konfliktene kan oppildnes igjen og man mener at dette er utfordringer de britiske myndighetene tar altfor lett på. Mange føler seg rett og slett ikke sett og hørt av Theresa May. Blir grensene vanskeligere å forsere kan dette få store følger for velferden både til folk som bor i Nord-Irland og til folk som bor i Irland. Målet er dermed at grenseovergangene blir så sømløse som mulig. Innenfor EU råder fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital på tvers av de ulike landene. Mays mål blir da å finne en løsning på tollspørsmålet som innebærer at dette langt på vei kan fortsette.

Toll eller tull
Spørsmålet om hvilket tollsystem man skal ha etter Brexit blir da helt sentralt i forhandlingene. Samtidig som er det er ett av de viktigste spørsmålene, er det dessverre ett av de aller mest krevende, om ikke det mest krevende. Status nå er at Theresa May fremstår som en svak statsminister og at det er fullt kaos i ”the Cabinet” (den britiske regjeringen). For tiden er det nemlig to ulike modeller man strides om. Den ene modellen, som langt på vei er Mays hjertebarn, er et tollpartnerskap som innebærer at Storbritannia samler inn toll på vegne av EU. Dersom man får dette tollpartnerskapet til å fungere så vil det innebære en enkel løsning på Nord-Irland-floken. Grenseovergangene kommer til å være helt sømløse. Dessverre er det enklere sagt enn gjort…

Det er full uenighet i regjeringen om denne løsningen, og det er langt ifra sikkert om statsministeren klarer å få demokratisk støtte til denne løsningen. Næringsministeren, Greg Clarke, og flere med ham, støtter løsningen. De peker på at det vil gjøre grenseovergangene mellom EU og Storbritannia sømløse og at dette vil være veldig heldig for handelen mellom disse to områdene. Boris Johnson (utenriksministeren) kaller løsningen for ”galskap”. Det er, slik jeg ser det, hovedsakelig to grunner til å motsette seg denne løsningen: 1) det er høyst tvilsomt om denne løsningen er praktisk gjennomførbar og 2) den innebærer at Storbritannia må gi avkall på mye av sin makt til EU. For at dette tollpartnerskapet skal fungere så må man få på plass teknologi som gjør en i stand til å skille mellom gods som kommer fra EU og gods som kommer annetsteds fra. Grunnen til at man må kunne skille mellom dette er at gods fra EU-land ikke skal betale toll i henhold til EU-regler, mens gods annetsteds fra skal betale toll avhengig av om de skal videre inn i EU eller om varene skal leveres i Storbritannia. Skal varene leveres i Storbritannia så gjelder britiske tollsatser, mens dersom varene skal videre inn i EU gjelder EU-tollsatser. Mange er skeptiske til om denne teknologien kommer til å fungere. Dessuten mener mange at bedriftene vil ende opp med å betale EU-tollen. Dermed blir Storbritannias evne til å forhandle egne frihandelsavtaler forsvinnende liten siden det i praksis er EU-reglene som gjelder uansett. Mye av poenget med hele Brexit er at Storbritannia begynte å se seg leie på at de i mange spørsmål så seg nødt til å adlyde EU-reglene. Britene ønsket å ta tilbake noe av den nasjonale suvereniteten. Dermed er det, forståelig nok, dyp skepsis knyttet til tanken om et tollpartnerskap.

Ikke nok med at det er flere i Mays regjeringskabinett som er veldig skeptiske til denne løsningen så er det mange av Toryenes ”backbenchers” (menig parlamentsmedlemmer) som ikke ønsker denne løsningen. Flere har tatt til orde for at dette kan velte Theresa May. Det er de som har mistet tilliten til at hun kan klare å ro en god Brexit-avtale i land. Tollspørsmålet skulle stemmes over i parlamentet før sommeren. Nå har hun sett seg nødt til å utsette behandlingen til etter sommeren i håp om å få viljen sin. Det er dessverre enda flere skjær i sjøen for May. Selv om hun skulle klare å få flertall for sitt ønske om et tollpartnerskap, er det slett ikke sikkert at EU vil være med på dette. Brüssel har nemlig også uttrykt skepsis overfor denne løsningen.

Det finnes en annen løsning – man glemmer hele prosjektet om et tollpartnerskap. Man sier som så at Storbritannia ønsker å fokusere på forhandle nye tollgrenser med andre land. Problemet er at dette kan forverre situasjonen i Nord-Irland. Det er ikke helt enkelt, dette her!

EU vs Commonwealth
La oss innse det: EU som en handelsblokk er en maktfaktor her i verden! Vi i Norge har tjent mye på vår EØS-avtale. Storbritannia har tjent gode penger på å være medlem i EU. På den annen side så krever EU mye! For å bli medlem av EU må man finne seg i å gi avkall på mye av sin nasjonale suverenitet. Dette er noe britene følte at de ikke kunne gjøre lenger. Man savnet de gode gamle dagene da Storbritannia ”ruled the waves”. Det er kanskje ikke så rart. Det var en stadig større del av den britiske lovboken som bestå av pålegg fra EU.

Dessverre så er prisen man må betale for nasjonal stolthet høy! For all del, jeg tror at EU kommer til å fortsette å være en betydelig handelspartner for Storbritannia i tiden fremover, også etter Brexit. Men jeg tror at skilsmissen kommer til å få store følger for britisk økonomi. Det er tall som tyder på at den økonomiske veksten i Storbritannia er lavere utenfor EU, enn innenfor. Hvis dette slår til, så er altså brexit ikke bare noe man betaler i form av skilsmisseoppgjøret der og da. På en måte kan man kanskje si at man må fortsette å betale bidrag i tiden fremover også. Nå er disse estimatene veldig usikre og det avhenger i stor grad av hvordan den endelige avtalen mellom UK og EU blir. Siden estimatene er så usikre ønsker jeg ikke å spekulere noe særlig mer i dette, men bare si at det er en dyrekjøpt separasjon!

EU kommer til å etterlate et vakuum i britisk økonomi. Man må fylle dette vakuumet med noe. Mange ønsker å fremforhandle handelsavtaler med såkalte Commonwealth-nasjoner. Dette er nasjoner som var en del av det britiske imperium for veldig lenge siden og som Storbritannia har et forhold til. Spesielt så har man drøftet avtaler med India, Australia, Canada og New Zealand. Det kan ligge noe potensiale her, men de aller fleste økonomer mener at dette på langt nær er nok til å erstatte handelsavtalen med EU. For det første er EU, samlet sett, en enorm økonomi! For det andre så har flere av Commonwealth-nasjonene andre forpliktelser. For Canadas del så er USA en langt viktigere handelspartner. Australia og New Zealand er mer opptatt av de asiastiske, og kanskje spesielt det kinesiske, markedene. India er en usikker aktør innenfor internasjonal handel. Når det er sagt så er verden i endring. India er en fremvoksende økonomi som mest sannsynlig kommer til å bli en økonomisk tungvekter innen 20-30 år. Dersom britene klarer å fremforhandle en bunnsolid avtale med India så kan dette være en god begynnelse. Man må se på det som en investering. Men det vil uansett kunne ta lang tid før man kan høste noe særlig frukter av dette.

Studenter og forskere fra utlandet
En av de tingene som fikk begeret til å renne over for britene var det man så på som ukontrollert innvandring. Britene ønsket å ta tilbake kontrollen over innvandringen. Man kan innvende at dette tyder på fremmedfrykt, men det er også naturlig å ville ha kontroll på innvandringen etter den flyktningsstrømmen man så i 2015. Innvandring er én ting, ukontrollert innvandring er en helt annen ting! Dessverre så er det flere og flere av de med utenlandsk opprinnelse og som bor, studerer eller jobber i UK som føler seg mindre velkomne.

Et fenomen som har oppstått er at forskere med bakgrunn fra EU-land, men som jobber i Storbritannia, blir oppringt med jobbtilbud fra utlandet. En del vil nok ønske å holde fast på jobbene sine i Storbritannia, men det er slett ikke usannsynlig at flere akademikere kommer til å ”flykte” etter hvert, dessverre.

Da Theresa May var innenriksminister innførte hun en politikk som blir omtalt som ”hospitable environment-policy” overfor ulovlige innvandrere. Hun ønsket også at studenter skulle telle med som innvandrere. En særlig frykt blant studenter fra EU-land som studerer i UK er at de vil måtte betale mer i ”tuitions” (skolepenger). Tidligere har det vært slik at man ved britiske universiteter skilte mellom tuition levels for EU-borgere og for de som kommer annetsteds fra. Myndighetene har lovet at det ikke blir noen endringer for skoleåret 2018/2019, men hva som skjer etter det er ”anybody’s guess”.

Myndighetene har lovet at det ikke blir noen endringer for skoleåret 2018/2019, men hva som skjer etter det er ”anybody’s guess”.

Man ser allerede nå, før den endelige avtalen er signert, at det er mindre interesse blant utenlandske forskere og studenter til å komme til Storbritannia. Andre land blir mer attraktive. Man ser noe av det samme i USA etter at Donald Trump ble president.

Mang en vei står nå åpen og ved valget kjennes vismann fra tåpen
Det blir veldig spennende å se hva som skjer videre. Det går ikke én dag uten at britiske medier kommer med nyheter og analyser om hva som skjer i Brexit-prosessen. Mye kan skje. Jeg håper innbitt at man klarer å forhandle seg frem til relativt ”soft” Brexit og holder en knapp på det, men slik det er ut nå så trenger det absolutt ikke å bli slik. Det eneste som er sikkert er at Brexit er en dyr pris å betale for nasjonal stolthet – selv om den er britisk!

Vær den første til å kommentere

Svar