Kan Spotify brukes til å spå om økonomien?

Bank of England forsker for tiden på hvordan man kan bruke data om hva slags musikk folk hører på til å si noe om forventningene til økonomisk aktivitet. Kan musikk hjelpe sentralbankene med å sette rentene?

Folks musikksmak er et vindu inn mot sjelen
Sjeføkonom i Bank of England (den britiske sentralbanken), Andy Haldane, har uttalt at hva folk leser, ser på TV og hører på radio kan fungere som et slags vindu inn mot sjelen. I den forbindelse så er sentralbanken veldig interesserte i hva slags musikk folk hører på. Man mener at man kan karakterisere en type musikk som ”boom”-musikk og annen type musikk som ”burst”-musikk. Det er en studie som tyder på at musikk kan være en holdbar informasjonskilde for sentralbankene, men det er veldig viktig å være klar over at dette er eksperimentelt. Det er en studie hvor man har indeksert de 100 mest populære sangene på Spotify basert på kriterier som sangtekst, energi og ”dansbarhet”. Det viste seg at denne indeksen korrelerte med forbrukertillit og kortsiktige svingninger i S&P 500-indeksen. Så er det selvsagt viktig å huske på at korrelasjon ikke er det samme som kausalitet!

Den nye tidsalderen i anmarsj
Sentralbanker verden rundt, også Norges Bank, har fått øynene opp for såkalt Big Data. Dette er data som gjerne kjennetegnes ved 1) stort datavolum, 2) høy hastighet på analysene (man har begynt å snakke om ”nowcasting” fremfor ”forecasting”) og 3) nye datakilder (spesielt kvalitative data). Historisk sett så har sentralbankene fokusert mye på kvantitative data, men det gjøres stadige forsøk på å hente ut informasjon fra kvalitative data. Bank of England ser på musikkdata. Leif-Anders Thorsrud m. fl. som er tilknyttet Norges Bank har sett på hvordan Dagens Næringsliv kan brukes til å forutsi økonomisk aktivitet. Thorsrud et al. har sett på frekvensen til ulike ord i Dagens Næringsliv og hvordan dette korrelerer med folks forventninger. Tanken er da at om ett eller flere ord brukes i relativt mange artikler så kan det ha sammenheng med hva folk forventer om norsk økonomi. Som et eksempel: Dersom mange artikler bruker ordet ”usikkerhet” så kan ha sammenheng med at folk er usikre på den økonomiske utviklingen. Dette arbeidet er et annet eksempel på bruk av kvalitative data (i motsetning til kvantitativ data). Det er mange, deriblant undertegnede, som tror at Big Data, maskinlæring og artificial intelligence kommer til å få stadig større betydning for sentralbankene i tiden fremover. Mye av den forskningen som gjøres nå er veldig interessant og tyder på at vi er på vei inn i en ny tidsalder.

Don’t take the first room they offer you
Vi skal ikke sluke alt det arbeidet som gjøres uten å stille de kritiske spørsmålene. Det handler ikke om å motsette seg fremtiden. Det handler om å ta imot fremtiden på en best mulig måte. Vi må erkjenne at Big Data kommer til å sette sine spor. Det trenger slettes ikke å være noe negativt. Men det følger også utfordringer: De datamengdene vi tar i bruk kan simpelthen bli veldig overveldende. Enkelte er redde for at vi får så mye data at vi ikke klarer å håndtere det på en riktig måte. Vi trenger definitivt mer kompetanse innenfor Data Science. Samtidig kan man stille spørsmål om hvilke spor Big Data kommer til å sette. Hvordan skal vi ta i bruk den nye teknologien? Hvordan skal vi tolke Spotify-dataen? Hvordan skal vi tolke ”Livin’ on a Prayer” av Bon Jovi? Energien i låta kan tyde på at jeg er forhåpningsfull, mens teksten kan tyde på at jeg tror ting kommer til å gå verre. Dette kan sies om veldig mange andre låter også. Spørsmålet blir da hvordan vi gjør subjektive inntrykk og tolkninger om til et objektivt mål om hvordan sentralbanker bør sette renten. Dette er lettere sagt enn gjort! Det er et stort potensiale, men vi må være tålmodige og se oss om etter det som kan fungere for våre formål. Som Jay sier til sin stesønn Manny i Modern Family:

– Don’t take the first room they show you!

Vær den første til å kommentere

Svar

Din e-post vil ikke publiseres