Kunstig intelligent banksystem?

Kunstig intelligens (engelsk: artificial intelligence) eller AI har fått en god del oppmerksomhet i de siste årene. Det er mange som peker på at denne teknologien har et stort potensiale. Men er det rom for dette i et moderne banksystem?

Hva er kunstig intelligens?
Enkelt forklart så innebærer kunstig intelligens at man kan gi datamaskiner en egen intelligens. Dagens datamaskiner er veldig gode på å utføre rutineoppgaver. Det er ikke noe problem å be en datamaskin regne ut 1000 regnestykker. Det er gjort på et blunk. Det å be datamaskiner om å tenke selv er litt verre. En vanlig datamaskin kan ikke utføre oppgaver som ikke er kodet på forhånd. Den har ikke en hjerne som den bruke til å lære nye ting, slik vi mennesker kan. Men det forskes mye på hva som kan gjøres for at datamaskiner skal kunne lære ting på egen hånd. Dette er kunstig intelligens forklart på en veldig kort og forenklet måte.

Bankene viser interesse…
Profitten i banksektoren på verdensbasis har vært mager siden finanskrisen. Derfor er det ikke rart at bankene snuser på nye måter å tjene penger på. Dersom en del oppgaver kan overlates til maskiner som kan utføre dem langt mer effektivt enn det mennesker kan, så kan dette være et mulig tiltak. Dette har banksektoren gjort tidligere også. Minibanker er et typisk lærebokeksempel på at en del oppgaver som tidligere ble gjort av mennesker, nå blir gjort av maskiner. Det er dermed ingen stor overraskelse når det blir klart at en del banker har egne ansatte som jobber med å utvikle nye teknologiske løsninger som blant annet bruker AI-teknologi. Ifølge en artikkel publisert i Financial Times (”AI in banking: the reality behind the hype”),så er det en bank som har 500-800 ansatte som jobber med dette. Nordea har 25 ansatte på dette. Men hva er det disse bankene ser for seg? Hvordan ønsker de å bruke denne teknologien? Et konkret tiltak er såkalte chatbots. Man ønsker å bruke chatbots til kommunikasjon med kunder. Får man dette til, kan man løse enklere oppgaver uten at mennesker trenger å blande seg inn i det hele tatt. Dermed kan de ansatte konsentrere seg om de mer kompliserte oppgavene. Et annet eksempel er at man kan bruke slik teknologi til å skreddersy tjenester til ulike kundesegmenter. Ikke bare vil dette kunne bidra til at tjenestene til konsumentene blir bedre, men det kan også hjelpe bankene med risikovurdering når folk ønsker å låne penger. 

…men det koster!
Det er mange grunner til at bankene ser for seg at det å implementere slik teknologi vil ta tid. For det første er teknologien verdifull i seg selv. Man skal kunne forsvare investeringer i ny teknologi. Det er heller ingen konsensus på hvilke muligheter (og begrensninger) denne teknologien byr på. Når det er så stor usikkerhet om dette så blir det enda vanskeligere å rettferdiggjøre å bruke masse penger på dette. Man skal være forsiktig med hva man gjør når man har bind for øynene. For all del, utviklingen går fremover. Samtidig er det slik at når man har bind for øynene så er det klokere å føle seg frem i stedet for å løpe i full fart.

Hva med de ansatte?
En annen, men ikke mindre viktig, grunn til at dette tar tid er hensynet til de ansatte. Endringer i måten oppgaver løses på, med økt fokus på teknologiske løsninger, innebærer en endring i måten arbeidslivet fungerer. Det pågår en heftig debatt om hvordan ny teknologi (herunder kunstig intelligens) vil påvirke behovet for arbeidskraft. Enkelte er redde for at det blir vanskeligere å få seg jobb i fremtiden. Andre mener at vi kommer til å få langt mer interessante jobber. Det er også vanskelig å si hvordan lønnsnivået kommer til å utvikle seg. En ting man kan si, med relativt stor sikkerhet, er at arbeidsgivere kommer til å etterspørre annen kompetanse enn tidligere. Dette kommer til å få innvirkning på hvem som får seg jobb. Arbeidstakere må lære seg å håndtere ny teknologi og bli gode på den typen arbeidsoppgaver som datamaskiner ikke er gode på. Jeg vil ikke gå inn på hva slags typer oppgaver det er snakk om, fordi det er et tema som fortjener en artikkel for seg selv. Poenget er at bankene kommer til å måtte ta, i større eller mindre grad, hensyn til de ansattes interesser når de tar i bruk kunstig intelligens.

Vanskelig å si, men noe kommer til å skje
Når alt kommer til alt så tror jeg det er vanskelig å si hvordan banksektoren vil utvikle seg i fremtiden. Men jeg vil tro at behovet for å genere profitt kommer til å presse frem nye løsninger på ett eller annet tidspunkt. Om det blir den typen løsninger som bankene ser for seg nå eller om det blir andre typer løsninger, får tiden vise. Personlig tror jeg at mange næringer, også banksektoren, kommer til å implementere kunstig intelligens etter hvert. Det er bare å sko seg for en ny arbeidsdag, folkens!

 

Vær den første til å kommentere

Svar