Sentralbanksjefen: Mulig renteøkning?

Den 15. februar holdt sentralbanksjef Øystein Olsen sin årlige tale. Det var ikke de helt store overraskelsene han hadde liggende på lur, men det er likevel mange interessante momenter i talen som kan ha stor påvirkning på norsk økonomi.

De av oss som har fått med oss sentralbanksjef Øystein Olsens årstale for 2018 må kunne være enige i at det ikke var de særlig store overraskelsene som kom frem under talen. Som vanlig gir årstalen en god og grundig gjennomgang av norsk økonomi og for de som ønsker et oversiktsbilde av norsk økonomi kan årstalen være et nyttig utgangspunkt. Øystein Olsen fortalte om at internasjonal økonomi er på bedringens vei og at det har tatt lang tid å komme på fote igjen etter finanskrisen i 2008. Han orienterte om at forhold knyttet til prisstigning, arbeidsledighet, kronekurs, finansmarkeder og den økonomiske politikken. Personlig var det spesielt tre ting jeg syntes var interessante i talen hans: han meddeler at tiden er inne for en renteøkning, at kryptovalutaer ikke kan sies å tilfredsstille grunnleggende krav som en valuta må oppfylle og at en stadig større andel av oljefondet utgjøres av avkastning på fondets investeringer. Hva betyr disse tingene for norsk økonomi? Hva betyr det for oss som studenter?

Boligmarkedet
Styringsrenten har ligget lavt og stabilt på 0.5% siden mars 2016. Den har ikke blitt økt på 7 år. Samtidig setter store sentralbanker rundt omkring rentene opp. I 2017 ble styringsrentene i USA, Storbritannia og Canada satt opp. Rentene har passert et internasjonalt bunnivå og rentene kommer til å måtte øke på et tidspunkt. Vedvarende lave renter kan forstyrre den finansielle stabiliteten i norsk økonomi ved at flere tar opp store boliglån som de kanskje ikke har råd til å finansiere. Paradoksalt nok så stiller dette krav til hvordan renten må økes. Ved en veldig brå renteøkning kan disse forstyrrelsene utløses og vi kan få en finansiell krise. Derfor tar mange til orde for at renten må økes, men varsomt. Olav Thon hadde helst sett at den forble uendret.

Samtidig er det slik at en økning i rentene vil føre til at færre tar opp store lån. Dette kan føre til et press nedover på boligprisene. På den annen side, vil det bli dyrere å låne penger til å finansiere boligbyggingsprosjekter. Dersom en forventet renteøkning fører til at færre tar opp lån for å kjøpe bolig, så kan dette føre til at folk regner med at boligprisene skal gå ned. Dette kan igjen føre til de som eier bolig, og som ønsker å selge denne, gjerne vil selge så fort som mulig og kan godta bud som ligger litt under dagens markedspris. Dette kan presse prisveksten videre nedover. Resultatet av en renteøkning blir da at prisene på bolig kan synke ytterligere. Dette kan være positivt for ungdom som skal inn på boligmarkedet.

 

Kryptovaluta er ikke en valuta!
Øystein Olsen uttrykte tydelig skepsis til kryptovalutaer. Hva er problemet med kryptovalutaer som bitcoin? Hvorfor imøtekommer ikke disse slike grunnleggende krav til en valuta? Et veldig stort problem med bitcoin har jo vært disse voldsomme svingningene i prisen på bitcoin. Dette gjør det vanskelig å bruke bitcoin til å måle verdier. Er et hus verdt 10, 100 eller 1000 bitcoin? På grunn av volatiliteten i kursen er det veldig vanskelig å si. En valuta skal også være stabil og jevn over tid. Det betyr at 1000 kr i dag skal være verdt omtrent 1000 kr til neste år. Bare slik kan vi bruke valuta til å lagre verdier. Dermed blir kryptovalutaer mer som investeringsobjekter å regne, enn som faktiske valutaer.

Oljepenger og usikkerhet
Det siste poenget jeg hadde lyst til å se litt nærmere på er at en stadig større andel av oljefondet utgjøres av avkastninger på finansinvesteringer. Hva innebærer dette for deg og meg? Staten har fått om lag 5000 milliarder kroner på grunn av oljeaktiviteten. Resten er avkastning. Når oljefondet, i skrivende stund, ligger rett under 8200 milliarder, så innebærer det at rundt regnet 3000 milliarder skyldes fortjeneste på finansinvesteringer som aksjer, obligasjoner, eiendom osv. Er dette så ille? Det trenger ikke å være det og vi har veldig mye penger på bok! Men når en stor del av fondet hviler på finansinvesteringer så fører det til at svingninger i aksjekurser får stor effekt på verdien av fondet. Dette fører til at verdien på fondet blir ganske usikker. Når Finansdepartementet skal utarbeide forslag til statsbudsjett, så må den ta ha høyde for at det finanspolitiske handlingsrommet ikke er så stort som det tilsynelatende kan se ut til. Dette kan få konsekvenser for deg og meg ved at vi kanskje ikke får de velferdstjenestene som vi skulle ønske. Kanskje det blir bygget færre studentboliger enn det vi hadde trengt!

En annen ting som er viktig å huske på er at verdien på oljefondet, målt i internasjonal kjøpekraft, begrenses en del av den svake kronekursen. Kronekursen har vært ganske lav siden 2014. Dette er fint fordi det begrenser effektene av oljeprisfallet. Samtidig kan vi komme til å tro at vi har bedre råd enn det vi faktisk har! For all del, vi har veldig god råd, men det grenser!

Oppsummering
For å oppsumme så var det ikke så mye ”breaking news” i årstalen. Men vi hørte en sentralbanksjef som har eksepsjonelt god forståelse av situasjonen Norges økonomi befinner seg i, og som er villig til å ta konsekvensene av det ved å øke renten når det blir nødvendig.

Vær den første til å kommentere

Svar