BI-revyen 2018: Latteren sitter løst, men revy-kicket mangler

­

Skuespillere: Aleksander Sveen, Ragna Gullbrekken, Eirik Ulheim Stavheim, Marte Sandjord, Helene Indrebø, Elisabeth Alvern, Jan Greftegreff.
Regissør: Fredrik Bentzen

Livlig sang og dans fra energiske skuespillere åpner årets BI-revy: Før Kollapsen: En SSB-Produksjon.

Temaet etableres med det samme: de siste måneders konflikt mellom Finansdepartementet og Statistisk Sentralbyrå med Christine Meyer i spissen, og hvorfor det gikk så galt. Dessverre overdøves aktørene av bandet, og det er vanskelig å høre hva som blir sunget i åpningsnummeret. Dette er gjentakende for alle fellesnumre i forestillingen, og ødelegger beklageligvis litt av opplevelsen.

Kommer sterkt tilbake
Skuffelsen blir likevel raskt glemt når de neste sketsjene ruller i gang. Publikum får møte en ekstremt konfliktsky Meyer (Marte Sandjord) og hennes ansatte i SSB, samt etterforskeren fra Finansdepartementet, Haug Jensen (Jan Greftegreff), som jevnlig dukker opp med sitt forstørrelsesglass. Meyer flykter for øvrig i panikk hver gang Finansdepartementet nevnes, og gjemmer seg under pulten eller med en bøtte over hodet, til stor begeistring og mye latter fra salen.

Publikum får glede seg over gode prestasjoner fra alle involverte, og aktørene ser ut til å ha lagt fra seg nervene bak scenen. Alle virker trygge og naturlige i det de gjør, og de viser stor entusiasme og spilleglede på scenen, noe som smitter over på publikum.

Latteren sitter nemlig løst under hele forestillingen, og flere gode poenger om både SSB og andre dagsaktuelle temaer trumfes igjennom. Publikum blir servert sketsjer om #metoo-kampanjen, selvopptatte amerikanere, romfolk og ulv på melkekartongen, og de ser ut til å ta dem godt imot med både latter, applaus og jubel.

Forvirring over en rød tråd
Det er ikke til å nekte for at det finnes noen sketsjer som ikke helt klarer å trekke med seg publikum. Flere faller utenfor temaet, som gjør at det til tider er vanskelig å se den røde tråden. Et par sketsjer passer heller ikke helt inn ettersom de verken er spesielt aktuelle eller originale.

Likevel er aktørene såpass flinke til å gjøre gode karakterer at publikum ser ut til å nyte underholdningen. Spesielt er det et par enkeltprestasjoner som skiller seg ut, og trekker forestillingen kraftig opp.

Forrykende enkeltprestasjoner
Eirik Ulheim Stavheim glimrer til med stor innlevelse blant annet som den SSB-ansatte med knekk i ryggen og Hedmarkdialekt som i tide og utide tilbyr ”kakkao” til medarbeidere for å skape god stemning på arbeidsplassen. Latteren sitter også løst hos publikum når Stavheim som talkshowvert i knæsj rosa blazer presenterer ”How to unfuck your kids”. Dette er nok sketsjen som høster mest latter i løpet av kvelden.

Ragna Gullbrekken er også verdt å trekke frem, med sine hysteriske ansiktsuttrykk både som sekretær, trener og korpsmedlem, og ikke minst hennes fantastiske vokal. Utkledd som en eske med angrepiller gjør hun et spektakulært solonummer, og får publikum til å juble av begeistring. Det er nok flere som ønsker at de kunne hørt mer av dette i forestillingen.

Rom for forbedring
For det er nettopp her denne revyen kunne løftet seg kraftig: på tross av et fantastisk band og strålende korister som spiller imellom numrene, er savnet etter mer sang og dans fra aktørene selv stort. Det kicket man får av en engasjerende revy, og den ”feelgood”-følelsen hvor det kribler i magen er dessverre fraværende.

BI-revyen 2018 har stort potensial, og de leverer en god forestilling, men få sang- og dansenumre samt sketsjer som ikke passer helt inn trekker ned. Gode prestasjoner løfter likevel opplevelsen, og publikum har i hvert fall garantert fått trent lattermuskelen.

 

Vær den første til å kommentere

Svar

Din e-post vil ikke publiseres